Drammen bør ta i mot flyktninger

Kongsberg kommune er på god vei til å ta i mot 1180 flyktninger fordelt på to akuttmottak. Fra før har bergstaden et ordinært asylmottak med 180 plasser.

Drammen som er tre ganger større enn Kongsberg, har til sammenligning ett ordinært asylmottak med 180 plasser og ingen akuttmottak.

Jevnere fordeling

Ordføreren i Kongsberg, Kari Anne Sand, etterlyser en jevnere fordeling av flyktninger, der også mange av de større kommunen må ta sin del av ansvaret. Andelen flyktninger i mange mindre kommuner er urimelig høyt i forhold til folketallet, mener hun.

– Orføreren i Drammen bør ta en telefon til UDI, sier Sand.

Tidligere i høst sendte fylkesmennene ut en forspørsel til kommunene om egnede lokaler som kunne brukes til mottak av flykninger. Kongsberg leverte en liste som inneholdt både offentlig og privat eide lokaler.

Bør ta ansvar

To av bygningene på lista tas i bruk som flyktningmottak. Det gjelder Bjørkebo, et nedlagt kommunalt aldershjem, og de gamle lokalene til Høgskolen i Buskerud og Vestfold på Raumyr. Totalt kan det komme opp til 1180 flyktninger.

På den samme henvendelsen fra Fylkesmannen svarte rådmannen i Drammen at kommunen ikke har egnede lokaler.

– Det er pussig. Jeg synes absolutt Drammen må ta sin del av flyktningkvota, i likhet med alle kommuner. Faren ved ikke å gjøre det frivillig, er at staten kan komme med pålegg. Det er vel ingen tjent med, sier Sand.

Det har ikke lyktes NRK å få en kommentar fra Drammen kommune.

Politiske føringer

Presserådgiver i UDI, Therese Bergwitz-Larsen, sier det ikke er aktuelt for UDI å pålegge norske kommuner å komme opp med flyktningmottak.

Det er tilgangen på egnede lokaler som regulerer etableringen av flykningmottak. Når private eller offentlige eiere av nedlagte sykehjem, hoteller eller stengte skoler tar kontakt med UDI, vurderer UDI om lokalene kan brukes eller ikke, uavhengig av kommune.

– Slik trykket er nå må enhver kommune vente seg å få et mottak, men vi sender ikke ut pålegg. Skal det skje, må vi få andre politiske føringer, sier Bergwitz-Larsen.

UDI har likevel sendt ut en oppfordring til norske kommuner om å drive ordinære asylmottak. I et rundskriv skriver de at det er mange fordeler for kommuner som velger å drive asylmottak selv.

De mener at med kommunalt ansatte medarbeidere kan ressursene utnyttes bedre. Det gjelder blant annet ved å samordne norskopplæring, tolketjenester, bosetting og andre integreringstiltak.

Disse kommunene driver mottak for UDI i dag: Alstahaug, Å, Engerdal, Nome, Tinn, Kristiansand, Ullensvang, Flora, Tingvoll Sunndal, Levanger, Nesna, Hattfjelldal, Vefsn og Salangen.