Vil gi mer enn regjeringen til vanlige folk

Den siste tiden har alle opposisjonspartiene på stortinget presentert sine forslag til statsbudsjett, hvis de selv fikk bestemme. De kutter i regjeringens prestisjeprosjekter eller velger seg sine egne.

Denne analysen sammenligner budsjettforslagene for å se hva alternativet til dagens regjering er. Og hvor Støre-regjeringen møter kritikk fra partiene til høyre og venstre for seg i den økonomiske politikken.

Alle partiene mener det viktigste er å gi innbyggerne mer å rutte med i møte med økende priser og lånekostnader.

Derfor vil partiene gi mer inntektsskattelette til vanlige folk enn regjeringen gjør!

Altså dem som tjener 750.000 kroner eller mindre som særlig Ap fridde til i valgkampen.

Aller mest vanlig er folk som tjener under 750.000 kroner og har barn.

Det var kanskje hos Rødt det ble tydeligst satt ord på til de to fremmøtte journalistene:

Rødt går i større grad enn før inn for å gi skattelette til lavtlønte, rett og slett fordi kjøpekraften må opp også i denne gruppen, mener partiet.

Partiet ønsker ikke bare å øke trygder og ytelser, lavtlønte må se at det kommer krisehjelp til dem også.

For man ser hvem som er verdige trengende, når partiene blir tvunget til å prioritere:

Frp velger seg minstepensjonistene. KrF enslige minstepensjonister. SV og Rødt øker utbetalingene til dem på uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og minstepensjon. Høyre og Venstre er mest opptatt av tiltaksplasser og å få folk i aktivitet.

Skattesprik på borgerlig side

KrF vil øke avgiftstrykket, Frp vil senke det. Frp kutter avgiftene Venstre mener vi må øke. Frp kutter kraftig i inntektsskatten som Venstre og KrF øker samlet sett.

Både skatter og avgifter gir inntekter til staten. Skattetrykket er i tillegg omfordelende. Avgiftstrykket kan ha som mål å påvirke adferd til noe politikerne vil belønne eller begrense.

Venstre er mest opptatt av å øke miljøavgifter. Frp fjerner flere av dem. KrF er mer opptatt av å øke helserelaterte avgifter som tobakk og alkohol, Frp vil kutte i dem.

Høyre kutter mer enn Frp på formuesskatt, Frp kutter mer enn Høyre på inntektsskatt og avgifter. KrF kutter i formuesskatt på arbeidende kapital, men øker den for dyre boliger.

I skatte- og avgiftspolitikken er det fortsatt større avstand mellom Høyre og Frp, enn mellom Høyre og regjeringen målt i nominelle kroner.

Dette sier både noe om avstand på borgerlig side og om et Høyre plassert nær sentrum i politikken.

Litt mer enn en parkdress i dyrtiden

Få folk er vanligere enn småbarnsforeldre.

Regjeringens hovedgrep er:

• å senke maksprisen pr. mnd. for barnehageplass fra 3.000 kroner i 2023 til 2.000 kroner neste år.
• Fortsatt skal første og andreklassinger tilbys gratis skolefritidsordning.
• Barnetrygden prisjusteres ikke ved årsskiftet, men holder på 1766 kroner for barn under 6 år og 1310 kroner for barn mellom 6 og 18.

Det er en interessant velferdsdebatt om storsamfunnet skal bruke penger på å gi barnefamilier konkrete tjenester, eller kontante ytelser. Til alle, eller dem som trenger det mest.

I partiprogram og debattinnlegg skriver politikerne at de vil satse og styrke. I budsjetter må alt konkretiseres.

Høyre prisjusterer barnetrygden til alle, som i fjor, men vil ikke senke maksprisen for barnehagen. Samtidig utvides retten til barnehageplass til å gjelde barn født i desember. Høyre gir betydelig ekstra i barnetrygd til barn under 6 år siste halvår neste år. På den andre siden erstattes «gratis» SFO for 1. og 2. klasse, med seks timers gratis kjernetid.

Venstre vil øke barnetrygden, men skattlegge den slik at rike familier relativt sett får mindre. Venstre gikk for første gang til valg på dette prinsippet i 2021, Høyre kan være på glid til neste stortingsperiode.

Venstre avvikler blant annet KrFs hjertebarn kontantstøtten for å få til dette. Venstre ønsker også løpende barnehageopptak og budsjetterer med 19.000 barnehageplasser ekstra for å få til det.

KrF vil øke barnetrygden til alle, uten å skattlegge den. For første gang støtter KrF også regjeringens forslag om «gratis» SFO for barn i første og andre klasse, noe de ikke har programfestet. Partiet kunne ment dette er en institusjonalisering av barndommen, men velger nå å støtte tiltaket.

Til barn under 6 år er altså Høyre vesentlig rausere enn Rødt med direkteoverføringer.

• Se faktaboks med detaljer nederst i saken

Opposisjonen vil med litt ulik forutsetning gi 200 kroner mer i måneden til barn under seks år. Over ett år blir det litt mer enn parkdress i møte med dyrtiden.

Samlet slakt av midlertidig arbeidsgiveravgift

Den såkalt midlertidige arbeidsgiveravgiften som regjeringen innførte for inneværende år får slakt på Stortinget.

Høyre, Frp, Venstre, KrF og MDG fjerner den. SV kutter i den og kun Rødt støtter regjeringens politikk. Isolert sett er det med andre ord ikke flertall for avgiften.

Regjeringen selv klarte altså ikke å fjerne avgiften som ble innført for første gang i fjor, men hever inntektsgrensen for når den inntreffer. Samtidig innrømmer regjeringen at statens inntekt av ordningen uansett blir høyere neste år enn i år.

Hender i været for økt klimaavgift

Kun statsminister Jonas Gahr Støre rakk opp hånda da kommunevalgkampen startet med spørsmålet om vi er på god vei til å nå det viktigste av Norges klimamål. De andre partilederne må nå vise sine klimapolitiske kort på hånda. I budsjettsammenheng er økt CO₂-avgift det mest konkrete som vil gi effekt allerede neste år.

Regjeringen øker avgiften i tråd med forpliktelsen om 2.000 kroner i 2030. Opposisjonen utenom Frp mener åpenbart CO₂-avgiften må økes mer og raskere før de selv kan rekke opp hånda.

Høyre, Rødt, KrF og MDG vil ta inn rundt 2 milliarder kroner mer i CO₂-avgift. Det tilsvarer 20 prosent økning fra regjeringens budsjettforslag. Venstre øker med 36 prosent og SV 50 prosent.

MDGs budsjettopplegg nevner en økt pumpepris på bensin og diesel på hhv. 35 og 37 øre som følge av CO₂-avgiftsøkningen alene.

Regjeringens grep har vært å øke CO₂-avgiften som også rammer drivstoffkundene med den ene hånden, men redusere veibruksavgiften på drivstoff med den andre hånden.

Dermed skjermes bilistene for en klimaavgift, kan man si. Dette Senterpartivennlige grepet fjernes av alle opposisjonspartiene bortsett fra Frp.

Venstre nøyer seg ikke med det, men vil i tillegg øke veibruksavgiften tilbake til 2022-nivå.

Frp vil på sin side kutte bilavgiftene med over 9 milliarder og få ned pumpeprisen med over 5 kroner på bensin. Det er ikke mulig å se hvordan Frp skal få flertall for dette.

Som nok både er tatt med i beregningen deres og en selvstendig motivasjon for å fremme forslaget.

Kutt som aldri blir vedtatt

Rødt finner penger ved å kutte i jagerfly som allerede er bestilt. Frp vil selge NRK og få penger på konto før året er omme. I tillegg opererer partiet med dynamiske effekter av innvandringspolitikken, altså noe vi bare må tro dem på at vil skje. Venstre fjerner AFP og sykelønn, nærmest med et raskt pennestrøk. Høyre finner ikke plass til sin mye omtale strømstøtte til næringslivet.

Selv om papirtiger og luftpenger tidvis preger budsjettdokumentene som jo er laget for aldri å skulle bli vedtatt, er det noe som er sikkert:

Opposisjonspartier vil alltid ha en nytte av øvelsen. Derfor er det viktig.