Alle trengte pengene

De har vært mange og de har ropt høyt.

Havbruksnæringen, kraftbransjen, småbedrifter med høyt strømforbruk, trygdede, fattige barnefamilier, bistandsorganisasjoner.

Alle har de pekt på regjeringen. Det er rett og rimelig. Men politisk er det også relevant å stille seg spørsmålet: Hva er alternativet?

Dette er en analyse av hvordan høstens mest omdiskuterte saker møtes av opposisjonen. Det gir noen overraskende perspektiv. Trøbbelsakene for regjeringen er minst like krevende for opposisjonen.

Alle trengte kraftpengene

Regjeringen foreslår å hente mer penger fra kraftbransjen, særlig når strømprisen er ekstra høy. For 2023 innbringer regjeringens modell 30 milliarder kroner.

Ordningen er kritisert av bransjen og av eierkommunene. Kritikerne mener den vil kunne bidra til å manipulere kjøringen av vannmagasinene og hindre investeringer i ny, grønn energi fordi skatten ikke er resultatbasert.

• Høyre gjør i praksis det samme som regjeringen, men lover å avvikle ordningen fra 2024.
• Frp bruker inntektene fra høyprisbidraget fra andre halvår 2023, men kutter ordningen første halvår.
• KrF vil at skatten beregnes annerledes, men legger til grunn samme inntekt for staten.
• Venstre lager – i motsetning til Høyre, som kun peker på problemet – en resultatbasert skatt. Men Venstre bruker samme sum fra samme bransje for å få budsjettet til å gå opp. Partiet vil også ha litt lavere grunnrenteskatt for kraftbransjen permanent enn regjeringen foreslår.

Beholder deler av skatteveksten

I regjeringens budsjettforslag øker skattene og avgiftene samlet med 45 mrd. kroner.

• Høyre kutter det samlede skatte- og avgiftstrykket med 10 milliarder kroner (22 prosent av regjeringens økninger).
• Venstre kutter 5,6 milliarder kroner.
• KrF øker med 3,8 milliarder kroner.

Hovedgrunnen til at regjeringen fører en annen skattepolitikk enn opposisjonen er fordi regjeringen ønsker mer omfordeling.

Akkurat nå skyldes noen av skatteøkningene at utgiftene øker raskere og bråere enn ventet.

Det er det altså langt flere enn regjeringspartiene som ser seg nødt til å delvis si seg enig i.

Med 47 milliarder i uventet strømstøtte-regning holdt det ikke med offentlig effektivisering og sparte koronautgifter.

• Frp skiller seg totalt ut og kutter 55 milliarder kroner i skatt og avgifter.

På den andre siden for regjeringen økter de tre partiene skattene og avgiftene. MDG, Rødt og SV øker skattene mer dobbelt og tre ganger så masse som Høyre kutter dem med.

Større avstand mellom Høyre og Frp enn Høyre og regjeringen

Regjeringen er opptatt av å holde igjen på pengebruken for å unngå ytterligere renteøkninger.

Venstre og Høyre kutter ytterligere 2 milliarder i oljepengebruken. SV kutter teknisk sett 109 millioner.

KrF, MDG, SV og Rødt argumenterer for at bistandsmidlene ikke skaper press i norsk økonomi og på litt ulik måte, men med samme effekt bruker de oljepenger for å øke bistanden. Rundt 20 milliarder tar uansett de tre partiene «fra fremtidige generasjoner i Norge» for å betale bistandsregningen neste år.

Frp forsyner seg ikke fra Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet), men trenger 27,5 milliarder kroner fra Statens Pensjonsfond Innland.

Frps grep viser at partiet i større grad enn Høyre og Venstre sliter med å lage et driftsbudsjett som ikke krever sparegris-knusing. Det er den store forskjellen.

Frps budsjett har også en rekke ikke-gjennomførbare eller reelt finansierte tiltak, som å avvikle regionale helseforetak, fylkeskommunen og statsforvalteren fra 1. januar uten å regne med noen som helst avviklingskostnader og oppsigelsestid for ansatte.

Skal opposisjonen kritisere regjeringen for ikke å beregne kostnadene med oppløsning av fylker og kommuner, er det rart å holde på sånn selv.

Målt i kroner er avstanden mellom Høyre og regjeringen 10 milliarder i skatt og 2 milliarder i fondsuttak. Mellom Høyre og Frp er den 47 milliarder i skatt og 27 milliarder i fondsuttak.

Med sine budsjettgrep velger Frp en strategisk alenegang som strengt tatt er vel så stor som den politiske.

Spørsmålet på sikt er hva dette gjør med muligheten og sannsynligheten for en ny borgerlig samling og samarbeid.

Langt unna flertall for annen strømpolitikk

Siden sensommeren har strømdebatten virkelig tatt av. Selv med raus strømstøtte for husholdningene, har kravet om makspris, næringslivsstøtte, støtte til lag og foreninger og annet preget debatten.

Nå er det klart hva regjeringen blir møtt med av opposisjonspolitikk.

Høyre, Venstre og SV er i praksis helt enige med regjeringen. Høyres tidligere foreslåtte 800 mill. til strømstøtte til næringslivet for 2022 til typisk renserier og slaktere, er ikke å finne i budsjettalternativet for 2023.

På toppen av regjeringens 47 milliarder vil

• KrF bruke 13,4 mrd. til private (makspris 50 øre), frivilligheten, landbruket og småbutikker. (Ikke næringslivet.) KrF vil skatte de med høyest inntekt mer for å få råd til dette.
• Frp vil bruke 22 mrd. til strømstøtte første halvår for husholdninger, hytter og næringsliv.
• Også Rødt (makspris 35 øre) og MDG (10.000 kroner utbetalt pr. pers.) har alternative strømstøttemodeller som gir penger tilbake til husholdningene.

En debatt om hva velferdsstaten skal være

Partiene tenker ulikt om barnetrygden. Det er en ganske perfekt illustrasjon på hva velferdsstaten skal være fremover.

• Regjeringen synes det viktigste er å tilby konkrete tjenester. Derfor bevilges 1,7 mrd. til redusert makspris i barnehagen, gratis barnehage for barn nummer tre og halvdagsplass i skolefritidsordningen for alle førsteklassinger.
• Høyre og KrF, vil heller tilby penger, til alle uansett inntekt. Derfor økes barnetrygden. Høyre bruker faktisk mer penger enn KrF på KrFs mangeårige kampsak. Partiene mener dette er mest målrettet i kampen mot fattigdom. KrF reverserer sågar SFO (gratis tjeneste) for å finansiere økt barnetrygd. Høyre vil ha begge deler.
• Venstre vil ikke bruke mer av statens penger. Derfor skattlegges barnetrygden som inntekt for de rikeste for å kunne tilby lavere barnetrygd enn Høyre, men mer enn regjeringen.
• Frp mener staten verken skal tilby mer penger eller gratistjenester. Frp vil at folk skal beholde mer av inntekten selv fra starten av, så skatte- og avgiftskutt er svaret.

Trolig bredt forlik om lakseskatt

Mye bråk og mye dels berettiget prosess-kritikk: Regjeringen ser ut til å ha et bredt flertall for grunnrente for havbruk, dersom kortene spilles riktig neste år. Verken Venstre, KrF, Høyre avviser å stemme for en justert modell av regjeringens forslag. SV, Rødt og MDG vil etter alt å dømme også støtte dette. Frp er tydelig motstandere uansett justeringer.

Fortsatt full bistandssprik på borgerlig side

Regjeringen mangler 14,3 mrd. kr for at den internasjonale bistanden skal være 1 prosent av vår brutto nasjonalinntekt.

• KrF øker bistanden med 22 mrd. til 1,1 prosent.
• Venstre plusser på 3,75 mrd. kr, ikke nok til 1 prosent.
• Høyre kutter 845 mill. kr.
• Frp kutter 10,6 mrd. kr.

Dit enkelte av valgløftene drar for å dø

De alternative budsjettene er undervurderte dokument. De blir jo aldri vedtatt, er omkvedet. Det gjør de færreste partiprogram eller representantforslag på Stortinget. Men det er her alle valgløfter om å «satse på» og «styrke» må skisseres som konkrete forslag til vedtak.

De alternative budsjettene er eneste helhetlige melding fra stortingsgruppene i opposisjon til velgerne og landsmøtene om hvordan partiprogrammet lar seg gjennomføre. Henger politikken sammen? Tåler den møtet med virkeligheten og går regnestykkene opp?

KrF må droppe helt sentrale valgløfter som ferieuker til småbarnsforeldre og kontantstøtte for å «hjelpe syke foreldre». Det ble det ikke råd til i år.

Høyre kan bare regne hjem én naturfagstime for alle, ikke ett ekstra, valgfritt skoleår.

Det er noe å skrive hjem om det også.