Hopp til innhold
Replikk

Vi trenger ikke rentetak

Forbruksgjelda må ned, men maksrente er en dårlig løsning.

Gry Nergård og Christina Åhlander

Med en maksrente på 9,5 prosent, som Unneland tar til orde for, vil det ikke være lønnsomt å tilby kredittkort på samme måte som i dag. Det går utover forbrukerne, mener replikkforfatterne.

I en kronikk på Ytring 5. august tar stortingsrepresentant Andreas Sjalg Unneland fra SV til orde for å lovfeste en maksrente på forbrukslån. Det er det ikke behov for.

Siden 1. juli 2019 har forbruksgjelden i Norge sunket med mer enn 25 milliarder kroner, og stadig færre får gjeld de ikke greier å håndtere. I løpet av de siste årene er det vedtatt flere ulike regler som har bidratt til dette. Tiltakene har vært svært målrettede og effektive.

Det er Finans Norges og Finansselskapenes forenings klare oppfatning at det er bedre å sørge for finpussing og god etterlevelse av disse reglene enn å innføre nye og helt andre regler som skal rette seg mot samme problemstilling.

Det er helt naturlig at den usikrede gjelden går opp i feriemåneden juli

De foreslåtte endringene av gjeldsregistrene som ble sendt på høring før sommeren er for eksempel svært viktige å gjennomføre. Innføring av gjeldsregistrene per 1. juli 2019, sammen med strenge regler i utlånsforskriften for når usikret kreditt kan innvilges, har bidratt til den nevnte nedgangen i forbruksgjeld.

I januar 2020 var den totale usikrede kreditten i Norge på 175,6 mrd. kr. Deretter har totalt usikret gjeld sunket jevnt, ned til 150,3 mrd. kr per 1. juli .2022.

Å utvide gjeldsregistrene med mer informasjon, slik at bankene har mulighet til å gjøre kredittvurderingene sine på et så riktig grunnlag som mulig, må derfor være det viktigste også for stortingsrepresentantene å jobbe for nå.

Forbruksforskningsinstituttet SIFOs rapport «Virker gjeldsregistrene?» fra 2021 gir også støtte til utvidelser av gjeldsregistrene.

Når Unneland fokuserer på at forbruksgjelda har gått opp i sommer, er det altså bare et lite tidsvindu han tar utgangspunkt i. Det er naturlig at den usikrede gjelden går opp i feriemåneden juli, da det foretrukne og anbefalte betalingsmiddelet på reise er nettopp kredittkort.

Det må være en målsetting å få dette tallet ned, men det gjøres etter vår mening altså bedre med andre virkemidler enn å sette makspris på usikret kreditt.

Kredittkort gir beskyttelse for kunden hvis for eksempel flyselskapet går konkurs eller en vare ikke blir levert i henhold til forutsetningene.

I tillegg tilbys det ofte gratis reiseforsikring på kortet, noe som er en stor fordel for unge som ikke tenker på at de må ha forsikring eller ikke har råd å kjøpe en helårs reiseforsikring.

I år har også mange fått kansellert sine reiser med SAS og har kjøpt nye reiser med kredittkort før de har fått refusjon for den kansellerte reisen.

Vi er ikke kjent med renter på 50 prosent i markedet. Den høyeste renten er på kredittkortene som har mange små transaksjoner. Her er renten vanligvis mellom 15–25 prosent og lik for alle kunder.

Med en maksrente på 9,5 prosent, som Unneland tar til orde for, vil det ikke være lønnsomt å tilby kredittkort på samme måte som i dag. Det vil kunne innebære en nedleggelse av kortprogram som altså gir både fordeler og rettigheter for forbrukerne.

Det viktige må som nevnt være at banken gjør en god vurdering av den enkelte som søker om kredittkort, for å se om vedkommende kan håndtere kortet og den gjelden dette potensielt medfører.

Her er det grunn til å minne om at dersom kredittkortgjelden betales på forfall, vil det ikke påløpe renter.

Kredittkort gir beskyttelse for kunden hvis for eksempel flyselskapet går konkurs eller en vare ikke blir levert i henhold til forutsetningene.

Det er fint at Unneland er opptatt av de unge voksne. Ifølge Finanstilsynets rapport om utviklingen i forbrukslån fra april 2022, står unge under 29 år for mellom 6–7 prosent av den totale gjelden.

Prosentandelen er relativt uendret i et fallende marked. Av den totale misligholdte forbruksgjelden står unge under 29 år for 3,7 prosent.

Det må være en målsetting å få dette tallet ned, men det gjøres etter vår mening altså bedre med andre virkemidler enn å sette makspris på usikret kreditt.

FØLG DEBATTEN: