Lørdag kveld på klassefest. Morten og Marit er 18 år. Marit har nylig blitt dumpa. Morten og kompisene konkurrerer seg imellom om hvem som ligger med flest. Marit har alltid likt Morten, han er en hyggelig fyr. De kommer i snakk, danser, drikker, kliner. På Mortens initiativ havner de på soverommet. Marit er fullere enn Morten. Han begynner å beføle puppene hennes. Hun fniser, dytter bort hånden hans og gir han et klønete kyss på kinnet. Han begynner å kle av henne. Marit blir stille og stivner. Morten blir usikker, det blanke blikket gir ingen svar. Hun ville vel sagt nei om hun ikke hadde lyst? Marit lukker øynene og mumler noe uforståelig. Samleiet er kortvarig og ubehagelig.
Mandag kommer Morten inn i klasserommet. Kompisene gir han en highfive og et klapp på skulderen. Det føles ikke like bra som han forventet. Marit kommer inn lutrygget, møter ikke blikket til Morten. Det hviskes på bakerste rad. Marit skammer seg og føler seg ikke bra. Den gode venninna kaller Morten en drittsekk som tok seg til rette. Marit og Morten snakker aldri om det som skjedde.
Fylla har ikke skylda
I en kommentar i Morgenbladet 19. august ønsker samfunnssynser Elin Ørjasæter å gjenreise et tilsynelatende utvisket skille mellom det hun kaller mislykket «fyllerør» og den egentlige voldtekten, overfallsvoldtekten. Selv var hun en «nysgjerrig tenåring som festet mye og kom helskinnet fra det». Nyansene er borte når fyllesex og festvoldtekt sauses sammen i fellesbetegnelsen «to tenåringer som drikker seg kanon på samme fest og roter det til for hverandre».
Dessverre ligger ikke utfordringen i flertallets evne til å skille mellom sex tilrøvet ved vold, neddoping eller trusler, og samtykkende sex i fylla som man eventuelt angrer på i ettertid. Utfordringen er å navigere i gråsonen som ofte oppstår på fest. Når går fyllesexen fra å være uskyldig og gjensidig til å bli et overgrep? Dagen derpå er fasiten uklar.
Følg debatten: og
Skamfulle jenter
Som lege på Sex og samfunn og på allmennlegekontoret har jeg møtt mange jenter som Marit. Jenter som har vært på fest uten intensjon om å ligge med noen, flørtet med en gutt og endt opp med ufrivillig sex. De kan ha vært brisne, dritings, neddopa eller edru. De kan ha hatt på seg miniskjørt eller løse jeans. Mange har vært der med venninner.
Jentene kommer til meg for å teste seg for klamydia. Fulle av skam og skyldfølelse nevner de ikke ordet overgrep, heller ikke i de åpenbare tilfellene. De færreste ønsker å anmelde. Veien til domstolen fremstår uoverkommelig. Med tanke på holdningene og mistroen de utvilsomt vil møte blant venner, påtalemyndighet og ikke minst media, kan jeg ikke annet enn å forstå dem.
Det er fint at Ørjasæter ikke ble skadelidende av de bagatellmessige «voldtektene» hun ble utsatt for som tenåring. Verre er det at hun utroper seg til sannhetens apostel og setter likhetstegn mellom dårlig sex og festrelatert voldtekt. Overgrep er ikke noe man skal erfare som en del av en dannelsesreise. Reaksjonene er individuelle og hvert tilfelle unikt. På forhånd kan man ikke forutsi hvem som vil bli traumatisert eller hvilken grad av ufrivillighet som skal til.
Slutt med bortforklaringene
Våre opplevelser av sex er preget av gode og vonde erfaringer, vår personlighet og samfunnets konvensjoner. Det er også måten vi kommuniserer på. Gutter høster status og anerkjennelse av seksuelle erobringer og sosialiseres til å være pågående for å øke sjansen for å få «napp». Jenter skal typisk flørte sjenerte tilbake, men være forsiktige og unnvikende. Det oppstår en forventning om at hun kanskje lar seg overtale hvis han bare er pågående nok. I denne fuktige gråsonen kommer noen gutter til slutninger av typen «munnen sier nei, men blikket sier ja».
Det er på tide at vi slutter å bortforklare opplevelser av overgrep med historier om jenter som initierer til sex for så å angre i ettertid. I stedet for å bastant kategorisere mellom «skikkelige voldtekter» og «fyllerør» må vi problematisere gråsonetilfellene. Det kan med sikkerhet oppleves ubehagelig å stå ansvarlig eller bli anklaget for et overgrep du ikke oppfattet fant sted.
I stedet for å gang på gang ansvarliggjøre jenter med råd om hvordan de skal unngå voldtekt, må vi snakke om hvordan man unngår å utsette noen for ufrivillig sex. Vi må få guttene på banen.
Gode råd til gutta
Her er noen velmente, og åpenbart ikke selvsagte, råd til gutter som foretrekker frivillig, ønsket og gjensidig sex:
Vær forsiktig når du legger an på eller blir lagt an på av fulle jenter. Noen kan gi signaler som er vanskelige å tolke.
Vær ekstra forsiktig når du er full selv. Evnen til å oppfatte signaler og kroppsspråk reduseres med stigende promille.
Forsøk å sette deg inn i om jenta egentlig vil ha sex med deg. Dømmekraften er nedsatt i fylla. Kan du forestille deg at dere ville hatt sex i edru tilstand?
Forsikre deg om at jenta samtykker til sex. Å lese tanker er vanskelig. Ikke slå deg til ro med klønete berøringer eller fnising. Er du i tvil så spør du.
Er du fortsatt i tvil eller synes du det er for flaut å spørre?
Ikke ha sex.
