Vaksineteknologien har hatt en eksplosiv utvikling. Da covid-19-pandemien startet tok det ikke mange uker før man hadde laget de første vaksinekandidatene, og innen et år kunne man begynne med massevaksinering.
Pandemien viste at når det er økonomisk evne, og politisk vilje, er vi fullt i stand til å gjennomføre et vaksinasjonsprogram.
Folkehelseinstituttet (FHI) sendte i 2018 et forslag til Helse- og omsorgsdepartementet om vaksinasjonsprogram for voksne.
I tillegg til influensa- og pneumokokkvaksine ble det foreslått å oppdatere barnevaksinene: Difteri, stivkrampe, kikhoste og polio, og MMR-vaksine til dem som ikke har fått meslingvaksine før og ikke har hatt meslinger.
Gjennom to regjeringer er FHIs forslag ennå ikke tatt til følge.
Siden 2018 har det kommet tre nye og dyre vaksiner som er rettet mot den eldre delen av befolkningen:
- En ny vaksine mot helvetesild
- En ny vaksine mot de 20 viktigste pneumokokk-typene
- En vaksine mot RS-virus for personer over 60 år
Helvetesild er en svært smertefull infeksjon som rammer ca. en fjerdedel av befolkningen etter fylte 50 år. Det er spesielt alvorlig om man får det i øyeregionen. Smertene varer ofte i en måned, og i noen tilfeller resten av livet.
Mye lidelse kunne vært unngått om alle over femti år, og alle med nedsatt immunforsvar, hadde fått denne vaksinen. Men man må regne med å betale ca. 2200 kroner per dose, og det trengs to doser.
Pneumokokker er den vanligste årsaken til bakterielle luftveisinfeksjoner utenfor sykehus (ørebetennelse, bihulebetennelse, bronkitt, lungebetennelse). Invasiv pneumokokkinfeksjon (hjernehinnebetennelse og blodforgiftning) har høy dødelighet.
Den nye vaksinen er en såkalt konjugatvaksine, som gjør at den får mye bedre effekt. Etter at man begynte med å gi konjugatvaksine mot de 13 viktigste pneumokokkene til spedbarn har slik hjernehinnebetennelse nesten forsvunnet hos spedbarn, og de typene som blir dekket av vaksinen har gått sterkt tilbake, også hos voksne, på grunn av flokkimmunitet.
Pneumokkvaksinen til voksne som var anbefalt i 2018, og som fortsatt anbefales av FHI, har ingen effekt mot lungebetennelse, og gir ikke flokkimmunitet, som konjugatvaksinen derimot gjør. Men konjugatvaksinen er mye dyrere, ca. 1200 kr medregnet de rundt 200 kronene man må regne med å betale for å få satt vaksinen.
RS-virus er et stort problem på barneavdelinger på sykehus, men det er også den tredje viktigste årsaken til sykehusinnleggelser for virus-luftveisinfeksjoner hos eldre, etter covid-19 og influensa.
Vi har ikke gode tall for RSV-infeksjon i Norge, da sykdommen ikke er meldepliktig, men i Danmark døde 287 personer av RSV i sesongen 2022/23. Vaksinen bør vurderes hos dem med hjerte- og lungesykdom, og diabetes. Det koster ca. 2500 kr å få vaksine mot RSV.
Det er ingen lov som sier at et vaksinasjonsprogram skal være gratis, men formålet med å ha et vaksinasjonsprogram for voksne er at man skal nå flest mulig, og dermed bedre folkehelsen.
Samfunnet kan spare noe på redusert sykefravær og mindre press på helsevesenet, men det er ikke i nærheten av å veie opp kostnadene ved å gi alle disse dyre vaksinene til en million mennesker.
Særlig med helvetesildvaksinen vil den absolutt viktigste gevinsten være reduserte plager for den enkelte. Om disse dyre vaksinene blir inkludert i et massevaksinasjonsprogram, kan man nok forhandle prisen noe ned, men neppe så langt ned at vaksinene kan gis billig av det offentlige.
Dilemmaet helsemyndighetene står i blir dermed om man skal anbefale et vaksinasjonsprogram som mange ikke har råd til.
Det er godt faglig grunnlag for å anbefale for eksempel vaksinen mot helvetesild, men det strider så sterkt imot vår sosialdemokratiske sjel å anbefale noe som mange ikke har råd til, at vi ikke kan vente noen slik anbefaling fra FHI.
Tilbudet til de fattigste blir ikke dårligere om de som har råd vaksinerer seg. Den enkelte må selv vurdere dette. Den beste løsningen hadde vært å gi vaksinen gratis til alle med høy risiko for helvetesild, og jeg mener at Norge har råd til det.
