Teknologiske fremskritt har endret måten vi håndterer data på. Tidligere ble informasjon målt i antall hyllemeter med permer. I dag er den lagret i dataskyen og målt i terabytes. Til tross for sitt virtuelle vesen er imidlertid disse skyene fysisk plassert på datamaskiner rundt i verden.
Det store stridsspørsmålet er hvem som skal ha tilgang til disse dataene. Amerikansk høyesterett skal nå ta stilling til om myndighetene skal kunne kreve å få utlevert informasjon fra amerikanske selskaper uansett hvor den er lagret.
I så fall kan amerikanske myndigheter få tilgang til dine bilder, meldinger og oppdateringer på Facebook – selv om de ligger fysisk på en dataserver i Norge. Det kan få betydelige konsekvenser for den enkeltes bruk av teknologi verden over.
Skremmende utvikling
Utgangspunktet er en narkotikasak hvor amerikanske myndigheter ønsker å få utlevert e-post som er lagret i Microsofts datasenter i Dublin. Hvis amerikansk høyesterett etterkommer myndighetenes ønsker, betyr det i praksis at USA kan kreve å få utlevert informasjon om nordmenn uten å måtte forholde seg til norske eller andre nasjoners lover og regler. Det er en skremmende utvikling.
Over 3,4 millioner nordmenn har en Facebook-profil, og vi er godt representert også på andre amerikanske sosiale medier som Snapchat (2,3 millioner), Instagram (2 millioner), Twitter (1,2 millioner) og LinkedIn (1 million). Samtidig har de fleste av oss en konto med personlige filer og informasjon hos Google og Microsoft.
Saken i amerikansk høyesterett reiser derfor et viktig prinsipielt spørsmål: Skal USA ha mulighet til å overstyre andre nasjoners lover og regler, ikke minst Norges og Europas personvernregler?
Microsoft mener de ikke skal ha det, og har et stort engasjement i saken. De er derfor i dialog med den amerikanske kongressen om å klargjøre amerikansk rett.
Truer norsk personvern
Nasjonale grenser og suverenitet er grunnlaget for vårt internasjonale rettssystem. Når data utfordrer dette ved å krysse landegrenser kan man håndtere dette på to måter: arbeide konstruktivt med å løse utfordringene, eller bare ignorere dem.
Vi tror de fleste land ønsker internasjonale avtaler som beskytter grunnleggende rettigheter og hindrer konflikter. En ransakingsordre blir et problem når det innebærer utøvelse av politimyndighet på et annet lands territorium. Dette bryter med folkeretten og landenes suverenitet.
Europeiske lover tillater ikke utenlandske myndigheter å utøve politimyndighet innenfor europeisk territorium. Det samme gjelder USA. Når europeiske politimyndigheter ønsker tilgang til elektroniske data eller fysiske bevis lagret i USA, må de sende en forespørsel til amerikanske politimyndigheter.
Legger press på domstolene
Heldigvis legger amerikanske domstoler stor vekt på synspunkter fra utenlandske aktører. Det har blitt vanlig med støtteerklæringer som forsvarer allmenne interesser fra dem som ikke selv tar del i saken, såkalte «amicus briefs». Microsoft har spurt samtlige europeiske datatilsynsmyndigheter om slik støtte. Det vil hjelpe, men det er ikke nok.
Norge har ingen mulighet til å reservere seg i denne saken. Men vi kan vise at vi setter norske og europeiske innbyggeres personvern høyt. Ved å sende inn et partsinnlegg til amerikansk høyesterett kan Norge vise at vi mener gjeldende internasjonale prosedyrer må følges. Samtidig kan vi bruke andre kanaler for å uttrykke vårt syn og vår bekymring.
Amerikanske myndigheters arbeid mot kriminalitet kan ikke gå på akkord med norske innbyggeres personvern. Det åpner ikke bare for personvernovergrep mot nordmenn – det undergraver også vår tillit til teknologi.
Følg NRK Debatt på og
