Samordna opptak er klart, og et nytt kull av unge mennesker skal ut i de høyere akademiene. Men er dette noe vi skal juble for? Jeg mener at for mange unge starter på utdanninger de verken er modne eller kvalifiserte for.
19-åringer på «lederskole»
Det latterligste jeg vet om er unge i min alder som tar en utdanning innen ledelse eller administrasjon, uten erfaring. Vi lar ikke helsearbeidere utøve deres profesjon uten praktisk erfaring, men dette får de i hvert fall integrert i studiet. Hvordan kan unge mennesker kunne kalle seg «lærde» i ledelse gjennom et par teoretiske fag?
Man kan godt si at ledelse- og helsefag ikke er sammenlignbart, siden førstnevnte handler om liv og helse. Men er de egentlig så ulike? Obduksjon av kollapsede institusjoner viser at dårlig ledelse ofte var årsaken. Å tro at man som 23-åring, uten praktisk erfaring, skal være leder for noe viktig, er helt fjernt.
Derfor kommer jeg med følgende forslag: Ingen bør få opptak til ledelse- og administrasjonsutdanninger, før de kan fremvise erfaring. Erfaring som viser lederpotensial, eller at man har nok fagkompetanse til å forfremmes.
Men hvordan skal man da opparbeide lederpotensial eller fagkompetanse?
De glemte fagskolene
Mange av mine skolekamerater ville nok passet bedre inn på yrkesfag eller fagskole. Disse ville vekk fra skolebenken og inn i ekte arbeid – med ekte penger. Men disse befant seg sammen med meg på studiespesialiserende, tidligere kalt allmennfag.
Hvorfor var disse her? En viktig årsak er at yrkesfag har lavere status enn studiespesialiserende. Bare spør rådgiverne på ungdomsskolene.
Men du er ikke dømt til en «på gølvet» resten av livet. Fagskoleutdanning, påbygg og forkurs til ingeniørutdanning gjør det mulig å ta steget fra yrkesspesifikk jobb til høyere utdanning.
Selv om yrkesfag har lavere status, betyr det ikke at det er et uklokt valg. Kanskje det til og med er bedre. Først og fremst får man yrkeserfaring, ofte som den mest lavstilte i bedriften.
Mange fordeler
Større er også motivasjonen for å lære teori, når man har sett yrket i praksis. Lærer vi barn å sykle med sykkelteori, eller med hjelm og støttehjul?
Sosiale og økonomiske gevinster gir det også. Oppsparte midler gjør det enklere å komme inn i boligmarkedet. I tillegg får flere yngre modnet seg tidligere, noe som øker sjansen for å skaffe en partner. Å stifte familie tidligere blir da enklere.
Karrieremessig får du med deg en uvurderlig arbeidsmentalitet: Du må først ha vært på gulvet, før du kan se deg selv verdig til å være leder.
Vi ser i hvert fall konsekvensen av ledere som ikke har vært på bunnen: Konsulenter og politikere som innfører løsninger, stikk i strid med fagekspertenes råd. Direktoratene kan skrike så mye de vil på departementene, men hvis hodet på toppen mener politisk ideologi er viktigst, vil dette ta prioritet.
Et glasstak på videreutdanning
Til tross for at jeg fremmer gevinstene av yrkesfag og fagskole, forstår jeg hvorfor unge blir oppfordret til å ta høyere utdanning tidlig. Det er rett og slett ikke tydelig om man kan utdanne seg videre, mens man er i arbeid.
Selv skal jeg starte på lokomotivførerutdanningen til høsten. Trygg jobb er det nok, men mulighetene for videre utdanning er ikke like ensporet. Turnus/skiftarbeidere er allerede i en skvis når det gjelder ukeplanen, men situasjonen er heller ikke god for de som jobber ni til fem.
Ta dataingeniørutdanning som eksempel: Vi vet alle at dette er ettertraktet kompetanse. Til tross for dette, finnes det kun ett studiested som tilbyr dataingeniør som nett- og samlingsbasert utdanning.
Ikke er det NTNU, men det mer ukjente Universitetet i Tromsø. Ønsker du å ta dette studiet, så bør du jammen ha vært skoleflink også. Opptakskrav på 5.3 i ordinær kvote slår til og med ut de fleste sivilingeniørutdanningene i Norge.
Derfor har jeg stor forståelse for de som ikke vil ta den yrkesfaglige veien. Hvis man vil utdanne seg til dataingeniør i fremtiden, hvorfor risikere å bli utestengt fra videre utdanning grunnet behovet for en jobb og manglende muligheter for deltidsutdanning?
Må bli enklere
Ønsker vi flere ledere som har vært på gølvet? Ønsker vi flere ansvarlige og unge foreldre? Da må vi gjøre det enklere å klatre oppover den akademiske rangstigen. Kveldsskole og nettskole bør det bli mer av. Samtidig bør også arbeidsgivere reklamere for muligheten for sponset videreutdanning.
På samme måte som vi ikke oppfordrer umodne unge mennesker til å bli foreldre, bør vi heller ikke oppfordre unge til å søke seg lederutdanninger uten erfaring.
Da må vi gjøre det tydelig at det å ha jobbet på gulvet er av stor verdi. Både for individet, bedriften og samfunnet.
