Hopp til innhold

Ubevæpnet politi gjør Norge tryggere

Bevæpning av politiet er ett skritt tilbake mot et mer voldelig samfunn.

Politi med våpen

Ved å bevæpne politiet kan vi starte en utvikling som senere ikke kan reverseres, skriver kronikkforfatteren. (Illustrasjonsfoto)

Foto: Adnan Naeem / NRK

Når det gjelder vold, og da særlig drap, er Norge et statistisk avvik i verdenssammenheng. Vi er så fredelige at vi faller under det antatte minstemålet på vold i et samfunn. Vi har vært heldige – men om de siste årene har lært oss noe, så er det at heldige historiske utviklinger lett kan reverseres.

Hvordan gikk Norge fra å være et land der man måtte regne med minst en knivstikking per bygdebryllup, til å bli et av de aller minst voldelige landene i verden? En del av årsaken er selvfølgelig et fungerende og avskrekkende politi. Men det finnes mange sammenlignbare land med fungerende politi og betraktelig høyere drapsrate enn Norge. Hva skiller oss fra dem?

Vold er upassende

En annen liten, men viktig, del av forklaringen er at vold har blitt usømmelig i Norge. Det passer seg ikke å ty til vold – og da særlig ikke vold med våpen. Å slå eller skyte noen blir litt som å starte en samtale med en fremmed på trikken. Det er slikt vi bare ikke gjør. Det finnes selvfølgelig noen avvik, folk som ikke skjønner at man skal sette seg på den tomme benkeraden på T-banen – eller at man ikke skal møte politiet med våpen i hånd.

En annen liten, men viktig, del av forklaringen er at vold har blitt usømmelig i Norge.

Heldigvis er det slik at disse avvikene i dag blir møtt av den fulle makten til en norsk stat med mange ressurser. (Om det er snakk om våpen, ikke ubehagelig nærhet på T-banen). Kommer det inn melding til politiets operasjonssentral om mulig pistol, stiller politiet opp med overveldende makt. Det klarer politiet fordi forekomsten av våpen i truende situasjoner er så sjelden.

I land med mye mer vold enn Norge, ser man en sterk sammenheng mellom militarisering av politiet og økende vold. I mitt arbeid har Honduras, Brasil og Mexico vært de mest typiske eksemplene. Jo mer voldelig politiet blir i fremtoning og adferd – jo mer akseptabelt blir vold som virkemiddel i dagliglivet.

Staten premissleverandør

Om du, for eksempel, lever i en forstad til Tegucigalpa i Honduras og det eneste du ser til staten er en pickup med påsveiset mitraljøsereir som kommer gjennom nabolaget en gang i uka, så virker det rimeligere å bære pistol til daglig. Staten er en viktig premissleverandør for hva som er greit og ugreit i et samfunn.

I den andre ekstreme enden av spekteret, der vi befinner oss, sender ubevæpnet politi ett helt annet signal. Her er ikke vold og våpen greit. Det er så upassende at vi ikke vil at voldskapasitet skal være en daglig del av politiet, som er en viktig del av statens ansikt utad.

I land med mye mer vold enn Norge, ser man en sterk sammenheng mellom militarisering av politiet og økende vold.

Det sender ett signal om at hvis du trekker våpen vil det bli en stor sak. Det vil være tabu. Du vil havne i nyhetene. Politiet vil sette alle kluter til og nedprioritere alt annet. Du blir tatt. Dette er ingen beskyttelse mot psykiatriske tilfeller, terror eller kombinasjoner av de to, men de fleste rasjonelle vinningskriminelle vil skjønne at det er tryggere å operere ubevæpnet enn bevæpnet.

Vold er komplisert og det er selvsagt mange flere faktorer som spiller inn. Blant de mest prominente finner vi blant annet økonomisk ulikhet, voldelig ideologi, våpentetthet og psykiatri. Modellen fra Steven Pinker, som jeg tar utgangspunkt i, er likevel en av de mer omfattende og velrenommerte forklaringsmodellene vi har. Ifølge den er ubevæpnet politi et luksusgode. Et siste steg mot et enda fredeligere samfunn, for de statene som allerede har lite vold. Vi er veldig privilegerte som har mulighet til dette her i Norge.

Farlig vei

Det er lettere å bevare et fredelig samfunn enn å senere forsøke å reversere en påbegynt voldsspiral. Ved å bevæpne politiet kan vi starte en utvikling som senere ikke kan reverseres. Vi kan ikke trekke tilbake væpning av politiet dersom samfunnet har blitt så voldelig at politiet er avhengig av våpenmakt for å opprettholde voldsmonopolet til staten. Da vil det være for sent.

Jeg har full forståelse for at det fra et politifaglig perspektiv kan gi mening med bevæpning. Terror er en potensiell trussel som hypotetisk kan avverges med våpenmakt, forutsatt at bevæpnet politi er der til riktig tid og sted. Sannsynligheten for det øker selvsagt noe om alt politi er bevæpnet alltid.

Fra et samfunnsperspektiv må vi likevel spørre oss om det er verdt det. På den ene siden har vi en i beste fall moderat sikring mot potensielle terrorangrep, på den andre siden en høyst sårbar særstilling som et usedvanlig fredelig samfunn. Velger vi feil er det potensielt ingen vei tilbake.

FØLG DEBATTEN: Facebook OG Twitter