Hopp til innhold
Kronikk

Turbointegrering med symaskiner

Gi frivillige organisasjoner penger til fotballer, turklær og symaskiner, og de vil spare staten for milliarder.

Turbointegrering med symaskiner

'For at flyktningene skal lære språk, komme i arbeid og få gode liv så raskt som mulig, må de involveres sosialt i det norske samfunnet. Her er frivillige organisasjoner den beste metoden', skriver kronikkforfatteren.

Foto: Monkey Business Images / Colourbox

Sanitetskvinnene i Larvik trenger penger til flere symaskiner. Prosjektet er ett av flere som baserer seg på at sanitetsforeninger rundt om i landet tar kontakt med kvinnelige flyktninger og inviterer dem inn i sine lokale aktiviteter.

En enkel idé, men den kan gjøre stor forskjell for flyktningkvinnene, som ofte mangler nettverk med norske kvinner. Mange starter som deltaker i en aktivitet, men går raskt over til å selv engasjere seg og skape aktiviteter for andre. Per dags dato drives det integreringsarbeid i cirka 45 sanitetsforeninger over hele landet.

Sanitetskvinnene er ikke alene. Tusenvis av nye frivillige har de siste månedene tatt kontakt og meldt seg i forbindelse med flyktningkrisen. Engasjementet viser styrken i frivilligheten i Norge, noe vi alle bør være stolte av. Men oppfølging av de frivillige og flyktningene krever også ressurser.

Statlig pott til frivillig arbeid

De frivillige organisasjonene i Norge ber om at det opprettes en statlig pott på 100 millioner kroner til frivillig arbeid for og med flyktninger. Potten skal være for hele frivilligheten, over hele landet. Aktivitetene i seg selv er basert på frivillighet, og koster ikke staten en krone.

Staten har skjønt at frivilligheten spiller en

viktig rolle, men bare delvis.

Stian S. Johnsen

100 millioner høres mye ut, men la oss sette det i perspektiv. UDI anslår at det vil komme opp mot 100 000 flyktninger og asylsøkere de neste årene. Kostnadene vil bli store, vi vet for eksempel at staten i dag betaler opp mot 1500 kroner natten per flyktning for overnatting.

100 millioner til integrering i regi av frivillighet er derimot kun 1000 kroner per asylsøker. Hvis midlene gjør at vi kan føre hver flyktning ut i jobb en halv dag tidligere enn vi hadde greid uten midlene, er hele investeringen spart inn.

Følg debatten: Ytring på Facebook

Isolasjon er ødeleggende

Og det er det sannsynlig at vi klarer. Akkurat som for folk flest er det gjennom sportsfiske, turgåing, fotball, matlaging, håndarbeid og andre enkle aktiviteter flyktninger blir kjent med andre folk og lærer nye ting. Å bli sittende isolert på et mottak i årevis kan derimot være svært ødeleggende og gjøre veien til arbeidslivet uendelig lang.

For at flyktningene skal lære språk, komme i arbeid og få gode liv så raskt som mulig, må de involveres sosialt i det norske samfunnet. Her er frivillige organisasjoner den beste metoden. Alle som har vært med i en organisasjon, vet at det knapt finnes noen raskere og enklere måte å bli kjent med andre på.

Vi tenker oftest på de store organisasjonene som Røde Kors og Norsk Folkehjelp når vi tenker på flyktninger. Disse gjør en uvurderlig innsats, men vi glemmer at den breie frivilligheten er lokal og mangfoldig. Det finnes 100 000 lag og foreninger i Norge, og en stor andel kan og vil bidra. Et godt eksempel Norske Kvinners Sanitetsforenings integreringsprosjekt.

Alle som har vært med i en organisasjon, vet at det knapt finnes noen raskere og enklere måte å bli kjent med andre på.

Stian S. Johnsen

Frivillighet skaper fellesskap

Staten har skjønt at frivilligheten spiller en viktig rolle, men bare delvis. I et brev fra fire statsråder i september ble alle kommuner oppfordret til å samarbeide med frivilligheten om integrering. Regjeringen har bedt frivillige organisasjoner om bidra, både i mottaksfasen og gjennom å inkludere flyktninger og asylsøkere i aktiviteter i sine nye lokalmiljø.

Les mer: Rapport om frivillighet og integrering

Vi vil hjelpe kommunene så mye som mulig, men å følge opp et rekordstort antall frivillige og flyktninger på en god måte er en stor kapasitetsutfordring. Frivillige og flyktninger trenger tolker for å forstå hverandre, lokaler å oppholde seg i, flere fotballer, turklær og mye annet. Sanitetskvinnene vil for eksempel kunne kjøpe inn flere symaskiner og dermed øke kapasiteten. Det koster også å koordinere og lære opp frivillige, slik at kvaliteten på aktivitetene blir god.

Vi glemmer at den breie frivilligheten er lokal og mangfoldig.

Stian S. Johnsen

Frivillighet handler ikke først og fremst om å spare penger, men om å skape fellesskap. Vi har allerede tilstrekkelig kunnskap til å vite at deltakelse i frivillighet er svært positivt, mens isolasjon er svært negativt. Å legge til rette for mest mulig turbointegrering fra sanitetskvinnene og resten av frivilligheten i den kritiske fasen vi er inne i, er en av de sikreste investeringene Stortinget kan gjøre.

Frivillighet Norge er et samarbeidsforum for frivillige organisasjoner i Norge. Frivillighet Norge ble stiftet i 2005 og har i dag mer enn 300 organisasjoner som medlemmer som til sammen representerer over 50 000 lag og foreninger over hele landet.