Overskriften er en lett omskriving av den amerikanske boka «The ugly American», som for noen tiår siden beskrev amerikanernes kyniske spill i Sørøst-Asia. Det er å håpe at norske interesser i den samme regionen ikke skal gjøre oss fortjent til den samme tittelen. I disse dager venter Telenor i spenning på at myndighetene i Myanmar skal dele ut to nye mobillisenser i juni. Det er et fristende marked med 50 millioner potensielle kunder.
Statoil ser også store muligheter i dette landet. I løpet av våren legges minst 35 leteblokker ut på anbud. Både Telenor og Statoil har den norske stat som tung eier. Det er tydelig at det norske statlige eierskapet ivrer etter å komme i gang.
Bistandsgiganten Norge brøyter veien for de statsdominerte selskapene. Denne iveren kan lett bli en glidende overgang mellom den gode viljen og den kalde beregningen. Mellom godhjertet utviklingshjelp og reinspikka korrupsjon. Det Norge ser på som stat-til-stat-bistand vil andre kunne oppfatte som stat-til-stat-korrupsjon.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Slettet gjelden
Rett før søknadsfristen for mobillisenser gikk ut, valgte Norge å slette Myanmars gjeld. De fleste land har valgt å gå litt forsiktigere fram. Man vil gjerne forsikre seg om at bistandsmidlene kommer folket til gode. Man vil investere på en slik måte at det også kan bane veien for et demokratisk valg i 2015. Norge har ikke sett noen grunn til å vente. Med et romslig bistandsbudsjett kan Utenriksdepartementet bane veien for Norges eierskap i Myanmar.
Norge skal også bistå i å utvikle landets teletilsyn. Telenor har visstnok ønsket seg dette. Det norske teletilsynet skal stå for faglig innhold. Utenriksdepartementet skal ta seg av regningen. Kall det gjerne institusjonsbygging, men hvorfor skal Norge være alene om det? Myanmars teletilsyn er den institusjonen som i neste runde skal kontrollere Telenors eventuelle virksomhet i landet. Nærheten mellom den som skal kontrollere og den kontrollerte blir åpenbar.
Det at Norge bruker sin økonomiske makt for å posisjonere vårt næringsliv er det ingen tvil om. Til tross for at Myanmar er regnet som et av verdens mest korrupte land. De er fremdeles nummer 172 på listen over 176 mulige land. På UNDPs utviklingsindex rangerer landet som nummer 149.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Styrker Norge Myanmars maktelite?
Fredsprisvinner Aung San Suu Kyi sa i en tale hun nettopp holdt på Hawaii at det var viktig at internasjonale investeringer ble foretatt på en slik måte at de drev den demokratiske utviklingen i Myanmar framover. Ved å ettergi all gjeld før valget i 2015 kan kanskje Norge ha styrket landets maktelite før den har gitt makten tilbake til folket?
Generalsekretær Guro Slettemark i Transparency Norge er usikker på om det i dag lar seg gjøre å investere millioner av kroner i Myanmar uten å bli involvert i korrupsjon. Hvorfor plager ikke denne usikkerheten norske politikere?
Bladet Economist så på alle de nordiske landene nylig. De konkluderte med at Norge riktignok var Nordens rikeste land – men også det mest korrupte av de nordiske. Slik har det ikke alltid vært. Norge har vært på topp i slike internasjonale rangeringer. Men gode rykter lar seg rask bryte ned. Det er ganske fort gjort dersom Norge bruker sin betydelige økonomiske makt til å bane vei for sine statsdominerte selskap i land dominert av en korrupt elite. Nordens rikeste land, men likevel The ugly Norwegian?
