Arveavgiften er borte. Det gir oss en anledning til å ta sølvskjeen i egen hånd og gi en skjerv av våre etterlatenskaper til våre hjertesaker.
Den norske forestillingen om nordmenn er at vi fortsatt lever i Gerhardsens land; at vi er nøysomme og fattige. At vi kan bidra med dugnad i fritiden, men ikke med å gi penger for å bedre verden. Å skrive et testament der man tilgodeser en gave til andre enn barna, later til å være utenfor de fleste nordmenns horisont.
Et typisk eksempel er Lars Saabye Christensen som til Aftenposten i fjor sommer sier at «Når humanitære organisasjoner ber om å komme i testamentet ditt, driver de med likplyndring», sa. Men å spørre om å bli tilgodesett i testamente er ikke likplyndring, men rasjonalitet.
Saabye Christensen har en spesiell forkjærlighet for de fattige kvinnene på femtitallet som heklet grytekluter på dugnad til Røde Kors. Det er fint, men verden har forandret seg. I virkeligheten har svært mange nordmenn blitt rike. Vi kan bidra med mer enn arbeid. Vi kan bidra med penger, vi kan gi så det monner.
Lov å spørre
Metaforen likplyndring er mildt sagt svak. Det å stjele fra de døde er noe som skjer i Aleppo. Å spørre om å bli tilgodesett i et testamente derimot, er et helt greit spørsmål å stille til et voksent menneske. Folk er ikke dumme eller uten innsikt. Også gamle er fullt i stand til å svare ja, nei eller tenke over saken.
De fleste nordmenn gir til frivillige organisasjoner mens de lever, men ikke i testamentet. Vi etterlater oss midler. Mange sitter tilfeldigvis på en eiendom som har blitt mye verd, og mange har barn som klarer seg utmerket.
Jeg kjenner ikke Lars Saabye Christensens familiesituasjon, men hans etterkommere vil kanskje glede seg over å ha en far eller onkel som tilgodeså Røde Kors med noen kroner. Det ville i hvert fall jeg ha vært hvis min mor kom på den ideen. Jeg har heller ingenting imot om Røde Kors skulle ringe henne og spørre.
Hun har evnen til å si nei når det passer henne. Jeg bare håper hun svarer et høflig nei hvis så er tilfelle.
Arv skaper forskjeller
Jeg ledet et forskningsprosjekt om arv og testament i Norge. Der kommer det fram at det er liten tradisjon for større pengegaver i Norge, dels fordi vi har latt staten ta ansvar for det meste, at arv er noe som ureflektert tilhører barna, og fordi vi ikke har tatt inn over oss at mange har blitt velstående.
Vi har på den ene siden en individualistisk ideologi, men samtidig lever vi i et ættesamfunn med arverett. Med ditto store private formuer. Da skal vi ikke late som om vi et fattig land der staten skal løse alle problemer. Vi kan ta aktivt del i det humanitære arbeidet ved selv å skrive testament.
Det er mange gode grunner til å støtte sosialdemokratiet, samtidig må vi ha en realitetsorientering. Det overføres omtrent 75 milliarder fra en generasjon til den neste. Dette er gratis penger som deles ut til de som allerede er begunstiget.
Vi kan ikke late som om likhetsideologien er en økonomisk realitet. Eiendomsrett og arverett er det som skaper de store forskjellene, og da er drømmen om fortiden og sinnelagsetikk direkte kontraproduktivt.
Gode gamle dager
Saabye Christensen har fått nostalgi, en tilstand som når mange eldre. I stedet for å si at det var bedre å være ung, sier man at det var bedre før i tiden. Det er langt fra sikkert at de fyrstikkeskefutteralstrikkende kvinnene hadde det så bra i sin kuede posisjon som husmødre i et patriarkat, kanskje noen var lesbiske eller fryktet sensuren. Mange led sikkert selv av nostalgi, fra den tiden de løp barbeint over bekken.
Når mennesker lever i sykdom, krig eller sult, bør vi følge Nansens skispor og hjelpe dem, slik de gjorde. Man skal absolutt ikke le av barn som selger saft eller husmødre som strikket fyrstikkeskefutteraler til Røde Kors. Det er veldig sympatisk, det bidrar, og alle bidrag monner. Men å gi penger er ikke dumt det heller, det bidrar også, men de største bidragene bidrar mest.
Moralisme
Røde Kors blir kritisert for å «ha penger på bok», men penger på bok er den beste måten å tjene penger på. Faktisk så er dette langt mer effektivt enn kakelotterier og børsebæring. Kapitalisme er rasjonelt og produktivt. Fond og aksjer er den overlegent smarteste måten en organisasjon kan få inn midler for å hjelpe flest mulig. Hvorfor skal frivillige organisasjoner ikke være smarte og strategiske? Det ville vært dumt om man forlangte at de ansatte i Røde Kors skulle etterligne Frans av Assisi. Det blir ikke veldig effektivt hvis han skulle bære vannbøtta til Afrika.
Den sinnelagsetiske moralisme vil at de som skal samle inn penger være rene og fattige, ikke effektive og strategiske. Alle vil gjerne gi til det fattige barnet som er sulten og tørst. Men få vil gi til dem som sørger for at det fattige barnet får det de trenger.
En organisasjon uten administrasjon er hodeløst. En snill tolkning av å kalle de humanitære organisasjonene grådige er dumskap. Min erfaring er at de ansatte i humanitære organisasjoner ikke engang tør å spandere et julebord med alkohol til sine ansatte. Hvorfor skal ikke de ansatte der ha samme goder som enhver annen organisasjon?
Det er ingen som kritiserer Bill Gates fond. Det er ingen som kritiserer ham for å be andre slenge inn en testamentarisk gave selv om han har penger på bok. Et større fond har større innvirkning. Jo mer jo bedre. Og alle kan bidra.
I mitt testamente øremerket jeg de pengene jeg har gitt Amnesty og Redd barna til administrasjon.
Jeg oppfordrer Christensen og alle andre til å gjøre noe lignende.
Følg NRK Debatt på
