Tradisjonell genmodifisering har vært som å skyte med hagle. Man bombarderer arvestoffet med DNA man vil legge til, og håper at det fester seg et sted. Dette er en dyr og tidkrevende prosess. Genmodifiserte (GMO) planter med begrenset nytteverdi for europeiske bønder, kombinert med forbrukerskepsis, har bidratt til å dempe utbredelsen.
Nå kan situasjonen snus på hodet. Med «gensaksen» CRISPR kan man mer presist klippe ut og sette inn DNA der man vil i arvestoffet. Genetiske endringer som før tok flere år å lage, kan nå gjøres i løpet av uker og til en brøkdel av prisen. CRISPR har allerede blitt brukt til å utvikle nye kreftmedisiner og steril laks som ikke kan formere seg med villaks, og teknikken har blitt testet på menneskelige embryoer.
Den raske utviklingen gjør at det haster å ta CRISPR-debatten. Her er fem helt sentrale spørsmål.
Må vi genredigere dyr for å ha avl i Norge?
Norge er verdensledende på tradisjonell avl av gris, laks og storfe. Det gir mange arbeidsplasser og milliarder i eksportinntekter. Denne posisjonen kan nå utfordres ved at konkurrenter i land som USA og Canada satser stort på CRISPR. Det er allerede utviklet griser som er resistente mot et virus som koster amerikanske grisebønder 650 millioner dollar i året.
CRISPR har potensial for å bidra til mer bærekraftig dyrehold samtidig som dyrevelferden sikres. Men samtidig kan jakten på luseresistent laks og kuer uten horn ses som en teknologisk hurtigfiks på problemer som heller burde løses ved å legge om dagens produksjonsmetoder.
Fritt frem for CRISPR-mat?
De fleste genmodifiserte planter på markedet i dag har fått satt inn fremmede gener, som insektresistent mais med gener fra bakterier. Med CRISPR er det imidlertid mulig å gjøre genetiske endringer som også kunne ha skjedd gjennom naturlige genmutasjoner og tradisjonell avl – bare mye raskere. I USA har allerede CRISPR-redigert sopp og mais blitt godkjent for salg. EU-kommisjonen diskuterer om genredigerte organismer uten fremmed DNA skal reguleres som GMO.
Et viktig spørsmål blir om CRISPR-redigerte planter skal GMO-reguleres dersom endringene som er gjort i laboratoriet teoretisk sett kunne oppstått i naturen, eller om dette blir et smutthull i GMO-reguleringen som må tettes.
Skal arvelige endringer i mennesker tillates?
CRISPR kan i teorien brukes til å forhindre arvelige sykdommer i et befruktet menneskeegg før fødsel. Dette kan spare mange for store lidelser. Men alle endringer i kjønnsceller eller befruktede egg er arvelige, og feiltrinn vil få konsekvenser i flere generasjoner.
Genredigering før fødsel er foreløpig for risikabelt til å prøves ut, men flere mener at teknologien etter hvert vil bli sikker nok. Vil det da være etisk forsvarlig å gjøre endringer for å forhindre sykdommer som Huntingtons? Og vil det være etisk forsvarlig å la være?
Behandle alvorlig sykdom eller drive gendoping?
Med genterapi kan man reparere genfeil på mennesker uten at endringene går i arv. Dette har vært kontroversielt på grunn av forsøk som har gitt alvorlige bivirkninger og dødsfall. Derfor er genterapi strengt regulert i Norge, og tillates kun ved alvorlig sykdom. CRISPR gjør nye behandlingsformer mulig fordi man nå kan endre DNA mer presist, og det er lovende resultater i forsøk med blindhet og muskelsvinn. Samtidig kan CRISPR potensielt også brukes som «gendoping» for å øke oksygenopptak og muskelvekst.
Grensen for hva som regnes som alvorlig sykdom i Norge tolkes i dag veldig restriktivt. Hvis vi åpner opp for bredere bruk av genterapi, må vi avgjøre hvor grensen skal gå mellom behandling av sykdom og forbedring av normale kroppslige og mentale egenskaper.
Trengs det mer eller mindre kontroll?
CRISPR gjør genredigering billigere og lettere tilgjengelig. Demokratisering av bioteknologi kan gi økt innovasjon ved at også små bedrifter får delta i arbeidet, og det fins CRISPR-sett til hjemmebruk for drøyt tusenlappen. Samtidig kan genetiske endringer få alvorlige, uforutsette konsekvenser. Mange frykter at det kan bli enklere å lage biologiske våpen, og amerikanske myndigheter har satt CRISPR på listen over potensielle masseødeleggelsesvåpen.
CRISPR-pioneren Jennifer Doudna har sammen med flere kollegaer bedt om en stans når det gjelder arvelige endringer i mennesker fordi vi ennå ikke forstår konsekvensene av hva vi gjør. Klarer vi å kontrollere teknologien som kan endre alt?
Følg debatten: og
