Kronikk

Takk for pappapermen!

I hjemlandet mitt, Frankrike, varer pappapermisjonen i elleve dager. Takket være norske foregangskvinner får jeg lov til å være hjemme med datteren min i månedsvis.

Tristan Champion på trilletur i Nordmarka

Da mitt andre barn ble født i Norge i 2017, fikk jeg oppleve den norske versjonen av å være far. Det har vært en glede, skriver kronikkforfatteren, som her er på trilletur i Nordmarka med Mikkel Welhaven Næss Johansen.

Foto: NRK

Kjære Gro Harlem Brundtland,

Général de Gaulle sa en gang om landet mitt: «Hvordan kan man være leder av et land som har mer enn 246 forskjellige oster?». Var det enkelt for deg, som ledet et land med nesten bare to oster, å innføre din likestillingspolitikk på 90-tallet? Møtte du mye motstand?

I Frankrike i 2018 ser det nesten umulig ut.

Fremmer likestilling

Jeg får nå ta del i den «mannen-i-hjemmet»-politikken du innførte da din kvinneregjering introduserte fedrekvoten i foreldrepermisjon. Da mitt første barn ble født i Paris i 2014 fikk jeg elleve dager pappaperm.

I Frankrike får mødre hele den betalte foreldrepermisjonen på fire måneder. Fedre har mulighet til å ta ulønnet permisjon, men veldig få kan tillate seg det.

Systemet fremmer ikke likestilling mellom mor og far. Fedrene er mindre med barna, mens mødrene har vanskeligheter med å nå opp og frem i arbeidslivet. Det er forventet at de kommer til å være hjemme med barn i perioder.

Da mitt andre barn ble født i Norge i 2017, fikk jeg oppleve den norske versjonen av å være far. Min norske kone og jeg ble enige om å dele permisjonen sånn at vi kunne ta fem måneder hver.

Fedrene er mindre med barna, mens mødrene har vanskeligheter med å nå opp og frem i arbeidslivet.

Når jeg nå har vært i permisjon i fire måneder, kan jeg si at ikke alle dager er like enkle, men jeg får også gleden av å følge utviklingen til datteren min. Jeg spiller en mer bevisst rolle i hjemmet og føler at jeg bidrar med å bygge et samfunn med mer likestilling.

Det er det jeg vil for mine barn.

Klar for endring

Da jeg gikk ut i permisjon, var jeg ikke alene. Flere av mine franske venner her i Norge fikk barn nesten samtidig.

Jeg fikk muligheten til å vise hjemlandet mitt at franske fedre er klare for endring. Vi var fire franskmenn som trillet rundt i Oslo.

Da mitt første barn ble født i Paris fikk jeg elleve dager pappaperm.

Først var jeg redd for at pappapermen skulle bli en ensom og kjedelig opplevelse. Men det ble i virkeligheten en sosial og spennende periode, med mange av de aktivitetene Oslo har å by på: trilletur i skogen, baby svømming, baby yoga, barnesang, åpen barnehage og kokkekurs. Jeg tror jeg har prøvd det meste.

Kanskje finnes det like mange aktiviteter for foreldre i permisjon som det finnes ostetyper i Frankrike?

Sakte fremover

Jeg er så entusiastisk over den norske pappapermisjonen at jeg har begynt å blogge om det. I Frankrike har interessen for temaet vært stor. Jeg har blitt intervjuet både av fransk avis, og i fransk radio.

Nylig ble jeg også intervjuet av fransk TV, som fulgte meg en hel dag på pappapermisjon i Oslo.

Temaet «pappaperm» debatteres mer og mer i franske medier. Nå skal den franske regjeringen skal reformere loven om pappapermisjon.

Vi var fire franskmenn som trillet rundt i Oslo.

«Likestilling er hovedprioriteten», sa presidenten Emmanuel Macron. Regjeringens plan er å forlenge pappapermen til tre uker.

Det går sakte framover, men det går framover. Jeg prøver så godt jeg kan å tenke at melkeflasken er halvfull og at man må være tålmodig. Det har jeg lært i pappaperm. I hjemlandet mitt er pappaperm i dag elleve dager, i Norge kan jeg trille i månedsvis.

Så tusen takk, Gro, for dine verdier og din visjon!

Innlegget ble først publisert på Tristan Champions blogg. Dette er en forkortet versjon av innlegget.