Dersom et forslag fremsatt av blant andre Libe Rieber-Mohn (Ap) blir vedtatt, vil jeg måtte registreres hos politiet før jeg får lov til å stå på gaten i Oslo og dele ut flyveblad eller synge en sang til forsvar av ytringsfriheten.
Rettet mot tilreisende tiggere
Forslaget lyder slik:
Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang og musikk, stelle til oppvisning eller framvisning, eller gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet.
Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted, ønsker å foreta innsamling av penger, dele ut eller spre opprop, annonser, reklame e.l.[…]
Det er snakk om en endring av politivedtekter for Oslo kommune § 2-2, og forslaget er for tiden ute på høring.
Bakgrunnen for forslaget er kommunens opprinnelige ønske om å kunne forby tigging på offentlig sted, reelt sett med sikte på å kunne komme fenomenet med tilreisende tiggere til livs.
Bystyret vedtok derfor i fjor at man ville innføre en regel om at tigging på offentlig sted, krevde forhåndsmelding til politiet – som da, underforstått, skulle kunne nekte den «uønskede» tiggingen med hjemmel i politiloven.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Må vi registrere oss for å protestere?
Tilbakemeldingen fra Politidirektoratet og Justisdepartementet var imidlertid at politiet (selvsagt) ikke hadde hjemmel til å forby én form for pengeinnsamling, men ikke en annen, avhengig av innsamlingens formål. Derfor måtte man eventuelt forby all pengeinnsamling på offentlig sted.
Som svar på dette, fremmes altså dette nye forslaget – som ikke bare rammer alle former for pengeinnsamling, som for eksempel når elever samler inn til Operasjon Dagsverk, men også den mer alminnelige ytringsfriheten.
Er det slik at de av oss som ønsker å protestere mot et slikt grovt inngrep i ytringsfriheten, må registrere oss og vår hensikt hos statens politi, før vi kan la vår protest lyde på gaten utenfor Rådhuset i Oslo?
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
Ikke inspirert av grunnloven
Hvorfra henter man inspirasjon til slike forslag? I alle fall ikke fra Grunnloven.
Neste år feirer vi nettopp Grunnlovens 200-årsjubileum. I 2011 høstet Rieber-Mohns partifelle og Norges statsminister, Jens Stoltenberg, internasjonal applaus for sine ord om «mer demokrati, mer åpenhet».
Det ville fremstå som mildt sagt spesielt om vi i 2014 måtte registrere oss hos politiet før vi i fredelige former delte ut løpesedler på gaten, med informasjon om 200-årsjubileet for Grunnloven og dens betydning for demokrati og frihet.
