«Gutten min hadde besøk av en kompis og han fortalte at de fikk is etter fotballtreningen hvis de hadde vært flinke. To is hvis de var ekstra flinke, og han hadde trening to ganger i uka, i tillegg til kamper i helgene.»
Historien er ikke unik, for søtsaker er ikke lenger kun på lørdager. For mange innebærer helgen søtsaker fra fredag til søndag. Sommerferien varer i to måneder, og mange setter likhetstegn mellom sol og is.
Desember betyr ofte 24 søte luker, pepperkakebaking og nisseavslutning.
Vi har adoptert flere søte anledninger fra andre land. Piñata i barnehagen hvor godteri skal regne ned, og halloween som ofte feires både i barnehagen og hjemme. Bursdagsfeiringer foregår ofte i barnehage eller skole, i tillegg til familiebursdag og barnebursdag.
Og det er jo besteforeldres privilegium å skjemme barnebarna bort med noe søtt?
Legg så til det vi kaller for markedsføring-snop. Før påske reklamerte en bokhandel med at de solgte godteri, men at du også kunne få tak i bøker og spill.
Legg merke til at bokhandlere, lekebutikker og klesbutikker har blitt til godtebutikker, og da er det ikke snakk om mørk sjokolade. Det er godteri rettet mot barn.
En matvarekjede hadde gratis is til barna, en frisør ga barnet klipp og kjærlighet på pinne. Dette er markedsføring for å trekke deg til deres butikk. De ønsker salg.
Når en forelder ønsker at barnehagen begrenser is-servering, blir de fort stemplet som hysteriske. Men, det er ikke hysteri. Disse stemmene er helt nødvendige. Fordi det totale antall anledninger har blitt for mange.
Vi får tilbakemeldinger fra fortvilte foreldre som forteller at barna deres blir introdusert for søtsaker i barnehagen, og at skoler tviholder på skoleavslutninger som inkluderer søtsaker. Vi hører også fra skoler som har tatt tak, men der foreldre mener det blir for strengt og at skolen da velger å slippe opp.
I en melding fra en frustrert forelder fikk vi vite at førsteklassingen fikk oreokjeks da de lærte bokstaven O, iskrem da de lærte I, saltstenger da de lærte om rette linjer og popkorn når de var stille.
Når en gir snacks og søtsaker til alle disse anledningene, bidrar vi til å skape usunne vaner. Barn får en preferanse for søtsaker, og hjernen kobler sammen anledningene med godteriet. Neste gang du drar på tur, og barna maser om sjokolade, er det nettopp fordi hjernen har lært at sjokolade hører med på tur.
Det samme gjelder når man gir is som trøst fordi barnet falt på sykkelen, eller tror man må ha popkorn og brus på kino.
Søtsaker er ikke bare sjokolade og is lenger. Det pakkes inn i ulike forkledninger, merket med fullkorn og nøtter. Som forbruker får man inntrykk av at energibarer er et praktisk hverdagsprodukt, men faktum er at det ligner mer på godteri.
Går du litt tilbake i tid fantes ikke slike produkter, men i en undersøkelse fra 2022 så man at en av tre ungdommer hadde energibar i matpakken. Dette har ikke skjedd av seg selv.
Industrien snakker om at vår etterspørsel er en avgjørende faktor for hvilke produkter som selges. Men hvem er det som skaper denne etterspørselen?
Industrien vet å trykke på de riktige knappene for å få solgt produktene sine. Salget av energidrikk har skutt i været de siste ti årene, og Forbrukerrådet peker på markedsføring som en faktor som har bidratt til det økte salget.
En undersøkelse viser at barn ned i tiårs alder drikker energidrikk. 45 prosent av deltakerne i undersøkelsen hadde opplevd bivirkninger, og de var ikke beskjedne. Søvnforstyrrelser, konsentrasjonsvansker, hjertebank, hyperaktivitet og hodepine er noen eksempler.
Influensere har blitt et attraktivt virkemiddel for industrien. Det barna ikke vet, er at de er offer for en industri som er ute etter å tjene penger. Når det som markedsføres er boller og cola, sier det seg selv at det ikke er bra produkter.
Det har blitt en trend at barn selv tester produktene og legger ut video på tik-tok. De driver altså gratis markedsføring for industrien, og de må betale med usunne vaner.
De «hysteriske» foreldrene som sier fra, er ikke nødvendigvis folk som ønsker nulltoleranse for sukker.
De har bare lagt merke til disse endringene og ser at totalen blir for stor.
