Kronikk

Stortinget bør overkjøre kommunene

Kommunene står i kø for å nekte ny vindkraft. Den retten bør de fratas.

Vindmøller

Når vår globale sikkerhet står på spill, må Stortinget kunne overkjøre norske kommuner som sier nei til vindkraft, skriver kronikkforfatterne.

Foto: Jan Kåre Ness

Norge eksporterer 1,3 millioner tonn klimagass hver dag. Det skjer gjennom å selge olje og gass til forbrenning på kontinentet.

Skal Norge bli en viktig bidragsyter i kampen mot klimaendringene, må denne eksporten erstattes stadig mer av ren kraft.

En FN-rapport fra 2015 kårer vindkraft til den mest miljøvennlige kraften av alle, foran både vannkraft og sol.

Den er ikke perfekt - det er det ingen energibærer som er. Men når man tar hensyn til areal, byggematerialer og klimapåvirkning er det vindkraft som er det mest miljøvennlige å bygge ut av alle.

Kommunene bør kunne overkjøres når vår globale sikkerhet står på spill.

I kø for å si nei

NVEs rammeplan for vindkraft har høringsfrist første oktober. I planen foreslås det en begrensing på 13 områder hvor det kan bygge vindkraft, de aller fleste langs kysten i sør og vest.

Alle områdene tar hensyn til truede dyrearter, plantearter, samiske interesser, vernede landskap og viktige rekreasjonsområder.

Kommunene står likevel i kø for å levere sine negative syn på vindkraft.

Nissedal, Audnedal, Bjerkreim, Eidsberg, Eigersund, Haram, Høylandet, Siljan, Vefsn.

Listen over kommuner som sier nei er altfor lang. Lenger vil den bli når høringsfristen er gått ut.

Man skulle tro det var snakk om lokalisering av et atomkraftverk.

Refrenget er at ren energi er flott, men vindturbiner passer ikke i akkurat vår kommune.

Man skulle tro det var snakk om lokalisering av et atomkraftverk. I praksis er det utsikten til noen vindmølleblader man snakker om.

Kommunene tar ikke ansvaret

Det er dessverre tydelig at kommunene ikke tar det nasjonale ansvaret som noen må ta. Det er en skrikende avgrunn mellom behovet for ren kraft og hva kommunene har tenkt å si ja til.

Derfor er det på tide å innføre statlige reguleringsplan som fast regel for vindkraft. En plan der regjeringen og nasjonalforsamlingen tar det ansvaret som kommunene hver for seg ikke tar.

Sier en kommune nei, så kan staten likevel si ja.

Kommunene har i dag ikke formell innsigelsesrett mot større vindkraftanlegg. Praksis har likevel vært, med ett unntak, at om en kommune sier nei, så sier staten nei.

Kommunene står i kø for å levere sine negative syn på vindkraft.

Må overkjøre kommunene

Staten må i større grad enn før begynne å overkjøre kommunene, for å få bygd det Norge kan av vindkraft, for å ta opp konkurransen med olje- og gasseksporten.

Fordi den eksporten er ufattelig stor i dag. Selv om vi bygger ut 40 TWh, som er omtrent en tredel av norsk vannkraft, så vil det tilsvare et par uker av et år med gasseksport til kontinentet.

For å konkurrere med dette har vi i praksis valget mellom å bygge vindkraft eller å bygge ut mer vannkraft.

Miljøpartiene må gå i kompaniskap med høyresiden om en klimavennlig teknologipolitikk.

Miljøpartiene bør se til høyresida

Havvind er selvsagt også et alternativ, men det trenger 15 år og 30 milliarder kroner før det er lønnsomt. Landvind er lønnsomt i dag.

Derfor bør miljøpartiene gå i kompaniskap med høyresiden i norsk politikk om en klimavennlig teknologipolitikk.

Kommunene bør kunne overkjøres når vår globale sikkerhet står på spill.

Steinalderen tok ikke slutt fordi det ble forbudt å bruke stein.

Skal vi erstatte noe av norsk olje- og gasseksport må den slås ut med en mer konkurransedyktig energiform.

Den kraften har vindkraft i dag.