Myanmar var ett av tolv «fokusland» for norsk bistand da regjeringen la fram statsbudsjettet i år. Og Norge samarbeider allerede tett med den sittende regjeringen i Myanmar. Det norske samarbeidet med myanmarske myndigheter er så godt at øverstkommanderende i hæren gikk ut på forsiden av en statsstyrt avis og uttrykte takknemlighet for det konstruktive samarbeidet med Norge. Den samme hæren har fremdeles 25 prosent av plassene i det ikke-valgte pro-militære parlamentet.
Opposisjonen i Myanmar er langt fra like ensidig i sin beundring til Norge. Norsk myanmarpolitikk er i vinden, men det kan se ut som om mange velger å se bort når utviklingen ikke lenger er like positiv og unik som man tidligere hadde håpet.
LES OGSÅ: Norges balansekunst i Myanmar.
Er næringslivet viktigere enn demokrati?
Det militære regimet i Myanmar ble formelt avviklet i 2011. Siden er flere demokratiske tiltak iverksatt. Den økte presse- og organisasjonsfriheten har ført til at flere medier og opposisjonelle for lengst har begynt å etablere sine organisasjoner offentlig. Forhåndssensuren er lagt ned, og verden hyller Myanmar for dette. Men fremdeles blir journalister og demonstranter arrestert, og redaktører saksøkes av myndighetene.
Ytringsfrihet og rett til demokratisk deltakelse er et prioritert tema i norsk utenrikspolitikk. Vi er likevel usikre på hvor stor plass dette får i dialogen med myanmarske myndigheter i dag. Lokale demokratiforkjempere har uttrykt at både ytringsfriheten og retten til demokratisk deltakelse ser ut til å ha mistet oppmerksomhet etter at norske statlige selskaper som Telenor og Statoil inntok landet.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Truet for å ønske demokrati
I Myanmar har det historisk sett vært studentene som har stått fremst i protestene for demokratiske endringer. Nå tar studentene igjen til gatene for å protestere mot manglende reell ytringsfrihet og andre udemokratiske prosesser myndighetene har satt i gang. ABFSU, studentunionen i Myanmar, vant de norske studentenes fredspris i 2001 og samarbeider fortsatt med studenter her til lands.
Undertegnede har jobbet med disse studentene lenge og, gjennom dette, opplevd deres arbeidsvilkår i Myanmar. Flere av våre medstudenter og samarbeidspartnere har blitt arrestert og truet den siste tiden på grunn av deres kamp for et reelt demokrati. De blir arrestert for å ha deltatt på fredelige demonstrasjoner. I motsetning til våre medstudenter i Myanmar har vi mulighet til å bli hørt og respektert, av noen som kan påvirke situasjonen.
Aktivister overvåkes
En av studentene og demokratiforkjemperne som nå er i søkelyset i Myanmar er Min Thway Thit. Han sitter i ABFSUs sentrale arbeidsutvalg og leder driften av ungdomsorganisasjonens bibliotek, som ble opprettet som en reaksjon på at unge meningsmotstandere ble nektet adgang til universitetets eget bibliotek.
Nå er Min Thway Thit stilt for retten blant annet fordi han deltok i en demonstrasjon mot regjeringens planlagte nasjonale utdanningslov uten å ha tillatelse til det. Da Min Thway Thit ble arrestert hadde han blitt overvåket av myanmarsk etterretning i lang tid allerede. Det fikk vi selv erfare under et besøk til Myanmar i begynnelsen av 2013: To agenter fulgte oss på 10–20 meters avstand da vi var sammen på omvisning i områdene rundt Yangon.
Forventninger er ikke nok
Statoil og Telenor er tungt inne i Myanmar. Sistnevnte har vært tydelige på utfordringene med å operere i henhold til norske lover og generelle menneskerettigheter i landet. De har også vært åpne om tiltak de har iverksatt. Dette er eksempler til etterfølgelse. Vi mener norske myndigheters engasjement er positivt og oppfordrer regjeringen til å ta ytterligere steg for å støtte opp om egen politikk.
Dette kan gjøres ved å stille konkrete krav til at norske næringslivsaktører som opererer i Myanmar dokumenterer hvordan de ivaretar grunnleggende menneskerettigheter. Det er ikke tilstrekkelig å forvente at de arbeider etter norske verdier.
Tydelige krav til dokumentasjon trenger ikke kreve store ressurser. Samtidig vil slike krav sende et viktig signal til lokale myndigheter om at snarveier i samarbeid med norske bedrifter ikke er mulig.
Fredsnasjonens Norge
Norske myndigheter har et godt utviklet samarbeid med myndighetene i Myanmar. Samarbeidet gjør at Norge befinner seg i særposisjon til å stille konkrete krav. Kravene bør omhandle lov- og grunnlovsendringer, og krav om en reell demokratisk utvikling, som blant annet må bety ytringsfrihet, som landets studenter og andre innbyggere har kjempet for så lenge.
Det hjelper ikke at president Thein Sein har lovet å slippe fri alle politiske fanger i løpet av 2014, når han fortsetter å arrestere nye. Et vellykket valg og et mer reelt demokratisk samfunn i Myanmar vil dessuten ta seg svært godt ut på den utenrikspolitiske CV-en til fredsnasjonen Norge. Det er ennå ikke for sent.
