Statens evige hodepine

18. desember 2023 var det julelunsj på avdeling for særlig høyt sikkerhetsnivå (SHS) i Ringerike fengsel. Rundt langbordet satt Anders Behring Breivik, to andre innsatte, og flere ansatte i fengselet. Det ble servert mat og dessert, før en av fengselsbetjentene avsluttet med sang.

Lunsjen foregikk i spiserommet på avdelingen. Rommet deler Breivik med en annen innsatt. Det samme gjelder kjøkkenet og TV-stuen. Til egen disposisjon har terroristen en bocelle, en stuecelle og en treningscelle. I cellegangen står det også et fuglebur med tre undulater. Det hele er samlet bak en gitterport, og det er her Breivik tilbringer det meste av dagene.

Fordi han i all hovedsak ikke får møte andre fanger, er det fengselsbetjentene som har ansvaret for å aktivisere Breivik. Blant eksemplene finner vi basketball, bibliotekbesøk, filmer, Xbox, og kortspill. Han får også besøk, blant annet fra advokater, prest og psykolog.

I tillegg har en besøkshund fra Røde Kors kommet til fengselet. Hundebesøkene er et av få tilfeller gitterporten har gått opp slik at den terrordømte har kunnet klappe hunden.

Det er også eksempler på at Breivik har fått møte enkelte andre innsatte. Blant annet i mars 2023, da han stekte vafler og diskuterte andre verdenskrig med en medinnsatt som senere ble løslatt.

Men terroristen er ikke fornøyd. Han har på nytt saksøkt staten. Bakgrunnen er at de svært høye sikkerhetstiltakene gjør det nesten umulig for han å møte medinnsatte. Både Breivik og advokat Øystein Storrvik forstår at han etter all sannsynlighet aldri vil bli løslatt. Derfor handler søksmålet om å myke opp soningsforholdene.

Målet er at Breivik skal få større omgang med andre innsatte og få mulighet til å utvikle «vennskapelige relasjoner» inne i fengselet.

Det er dette som kan kalles en hodepine for staten og Kriminalomsorgen. For hvor lenge kan man holde 22. juli-terroristen nesten helt isolert uten kontakt med andre fanger?

Det er et dilemma. På den ene siden viser helt ferske risikovurderinger, ifølge Regjeringsadvokatens folk, at den terrordømte fortsatt er svært farlig. Statens advokater peker blant annet på en ny psykologvurdering som slår fast at det ikke er holdepunkter for å vurdere Breiviks voldsrisiko annerledes i dag enn tidligere.

Ekspertene mener blant annet at Breivik har de samme holdningene i dag som i 2011. I en ny rapport hevder PST at han fortsatt har en posisjon i det høyreekstreme miljøet. PST frykter også at han kan være en kilde til inspirasjon for nye alvorlige terrorhandlinger dersom han får ha kontakt med omverdenen.

På den andre siden mener Breivik og advokatene hans at terroristen nå er i ferd med å utvikle soningsskader. Advokat Storrvik peker på at Breivik jevnlig medisineres mot depresjon. Storrvik hevder også at Breivik er suicidal, og har gjort selvmordsforsøk i fengselet.

De har også en viss støtte i tidligere rettsavgjørelser i denne saken. For selv om terroristens forrige søksmål ble avvist, hadde både Høyesterett og menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg anmerkninger.

Ankeutvalget i Høyesterett skrev i avslaget at seks års isolasjon fra andre innsatte var «ekstremt lenge» og at det skulle «atskillig til for å kunne rettferdiggjøre dette». Fra Strasbourg het det at man ikke kan isolere en innsatt fra kontakt med andre innsatte i det uendelige.

Den gang hadde det gått seks-sju år med isolasjon. Nå har det gått dobbelt så lang tid. Det er også derfor advokat Storrvik har rådet Breivik til å prøve spørsmålet om isolasjon på nytt nå.

Terroristen selv har en annen fremtoning i retten denne gangen, enn i tidligere rettsrunder. Borte er både propagandaeksempler og høyreekstreme hilsener. Også det er nok etter råd fra advokaten.

Da han selv inntok vitneboksen var det med en bunke håndskrevne notater under armen. Men det tok bare fem minutter med fri forklaring før Brevik ble avbrutt av advokat Storrvik. Da var budskapet allerede i ferd med å skli ut fra soningsforholdene som er det eneste denne rettssaken handler om.

Men kritikken mot staten var tydelig. «Det virker for meg som intensjonen til regjeringen er å prøve å presse meg til selvmord, og de er i ferd med å klare det», var den terrordømtes svar på brevsensur og mangel på kontakt med medfanger.

Like etter brøt han tilsynelatende ut i gråt, da advokaten spurte om selvmordstanker. «Jeg forstår at hevn er viktig, og at det er mange som hater meg, men jeg er fortsatt et menneske og det er grenser for hva et menneske kan takle», var budskapet hans til retten.

Så skal vi huske at motparten, statens advokater, mener Breivik lyver om selvmordstankene. De mener også at terroristen har en ekstrem evne til å tilpasse seg ulike situasjoner, og stempler ham som beregnende. Dessuten kan det fort bli et prosedyrepoeng for regjeringsadvokatens folk at hevn ikke er en del av straffegjennomføringen her i landet.

Senere i saken vitnet psykologen som nylig har vurdert den terrordømte. Det samme gjorde flere ansatte i fengselet. Også en tidligere besøksvenn forklarte seg.

Spørsmålet er om det blir Breiviks egen forklaring eller de andre vitnemålene som vil få mest å si når saken skal avgjøres.

Se bildene av soningsforholdene til Breivik: