NRK Meny
Kronikk

Slett Nepals gjeld

Hver uke bruker jordskjelvrammede Nepal nesten 30 millioner kroner på å betale tilbake utenlandsgjeld. Disse millionene trengs til gjenoppbygging.

NEPAL-QUAKE

Nepal ligger i ruiner etter jordskjelvene. Likevel må landet bruke enorme summer for å betjene utenlandsgjelden. Urimelig, mener kronikkforfatterne.

Foto: Ishara S.KODIKARA / Afp

Nepal er ute av nyhetsbildet. Mens verden utenfor går videre, kjemper landet for å reise seg etter en massiv katastrofe. Gjenoppbyggingen vil ta år og den vil koste milliarder.

Verden svikter Nepal

Etter det første jordskjelvet 25. april, sendte FN raskt ut en appell til medlemslandene og ba om til sammen 423 millioner dollar. Responsen har vært lunken. Bare 22 prosent av beløpet har så langt kommet inn. FN mener verden har sviktet Nepal.

Samtidig som Nepal skal komme på fote igjen etter jordskjelvene, må landet betjene en gjeldsbyrde på 3,8 milliarder dollar. Bare i 2013 brukte landet 217 millioner dollar på renter og avdrag, nesten like mye som har kommet inn som nødhjelp etter katastrofen. Dette er urimelig.

Nepals utenlandsgjeld var i utgangspunktet kanskje ikke større enn landet kunne håndtere, men jordskjelvet har endret premissene. Derfor kom vi allerede tidlig i mai med et krav om at Nepal burde få gjeldsslette.

Nepals utenlandsgjeld var i utgangspunktet kanskje ikke større enn landet kunne håndtere, men jordskjelvet har endret premissene.

Internasjonalt krav

Oslo 20150428. Statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende møter norske hjelpeorgan

28. april møtte Utenriksminister Børge Brende og Statsminister Erna Solberg de norske nødhjelpsorganisasjonene. Nå bør Norge arbeide for at Nepals gjeld blir slettet, skriver kronikkforfatterne.

Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Dette kravet er vi ikke alene om, og det vokser i styrke. Tretti sivilsamfunnsorganisasjoner fra en rekke asiatiske land, også Nepal, har publisert et felles krav. Tilsvarende krav er reist også i blant annet Storbritannia og av gjeldsbevegelsen i USA, som består av flere hundre organisasjoner og trossamfunn.

De største långiverne til Nepal i dag er Verdensbanken, Den asiatiske utviklingsbanken (ADB) og Det internasjonale pengefondet (IMF). Til sammen står de for over tre milliarder av Nepals gjeld. Den norske regjeringen har innflytelse i alle disse tre bankene, utenriksminister Børge Brende i de to førstnevnte og finansminister Siv Jensen i den sistnevnte.

Den norske regjeringen må spørre seg om det er riktig at et land som har blitt så hardt rammet av en uforutsett katastrofe, skal måtte bruke hundrevis av millioner dollar på gjeldsbetjening mens store deler av landet bokstavelig talt ligger i ruiner.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Gjeldslette etter Haiti-skjelvet

Det er ikke første gangen et land får gjeldsslette etter en katastrofe. Etter det enorme jordskjelvet i Haiti i 2010 kom det raskt et krav og gjeldsslette fra sivilsamfunnsorganisasjoner i Norge og andre land. Daværende utviklingsminister Erik Solheim var blant aktørene som raskt tok utfordringen og satte saken på den internasjonale dagsorden. I månedene som fulgte fikk Haiti gjeldsslette både Verdensbanken, IMF og Den interamerikanske utviklingsbanken.

Da IMF sist ba medlemslandene om påfyll, svarte Norge nei.

I IMF ble det i kjølvannet av dette etablert en permanent ordning for gjeldsslette etter katastrofer (Catastrophe Containment and Relief Trust – CCR). Ordningen ble senest tatt i bruk i år da de tre landene som ble hardest rammet av ebola (Liberia, Sierra Leone og Guinea) fikk 100 millioner dollar i gjeldsslette.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook

Vanskelig å be om

Vi må her peke på to viktige utfordringer. For det første må det finnes penger i IMFs krisefond dersom det skal kunne brukes nå og i fremtiden. Da IMF sist ba medlemslandene om påfyll, svarte Norge nei. For det andre finnes det ikke tilsvarende ordninger i Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene. Dette må noen ta initiativ til å få på plass.

Utenriksminister Børge Brende var ikke avvisende til vårt initiativ om gjeldsslette for Nepal da han ble bedt om å kommentere forslaget på nrk.no 8. mai. Men initiativet måtte komme fra Nepal selv, ifølge Brende.

Gjeldsslette etter katastrofer på det nivået vi har sett i Nepal burde vurderes automatisk.

Vi, og formodentlig også Brende, vet at det sitter langt inne å be om gjeldsslette. Enhver låntaker er opptatt av sin egen kredittverdighet og muligheter for fremtidige lån. Da er det ikke særlig fristende å trygle om å få slettet gjeld. Heller ikke Haiti ba om dette etter jordskjelvet i 2010, tvert imot uttalte de aktivt at de ikke ønsket gjeldsslette. Likevel slettet til slutt alle de store kreditorene Haitis gjeld.

Norge må ta lederskap

Spørsmålet om gjeldsslette må dessuten løftes opp på et mer prinsipielt nivå. Gjeldsslette etter katastrofer på det nivået vi har sett i Nepal burde vurderes automatisk, ikke som et resultat av trygling fra en hardt svekket stat overfor sine mektige internasjonale kreditorer.

Norge har i en årrekke vært helt i front i kampen for sletting av u-landsgjeld. Nå ber vi Børge Brende og Siv Jensen ta internasjonalt lederskap i denne saken og jobbe for systemer som sikrer gjeldsslette for Nepal og andre land som på grunn av naturkatastrofer ikke lenger kan prioritere å betale tilbake gjeld.

For hver krone Nepal måtte få i gjeldsslette, øker handlingsrommet til landets myndigheter i arbeidet med gjenoppbyggingen – også nå som kameraene fra de internasjonale tv-stasjonene er slått av.