Den New York-baserte performancekunstneren Marina Abramovic synes nordmenn er et kontroverselskende folk som synes å foretrekke «en forsøplet skog» fremfor en forfinet skulpturpark i hovedstaden. Dermed kaster hun mer bensin på et bål av protester, mistro og lokalt opprør mot eiendomsmagnaten Christian Ringnes’ snart ferdigstilte skulpturpark på Ekeberg i Oslo.
Og som man roper i skogen, får man svar: Er Marina Abramovic blitt en conquistador i koloniherren Christian Ringnes tjeneste? En leiesoldat som er kjøpt og betalt for å gi kunstnerisk legitimitet til en kontroversiell park midt i Oslo by?
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Kunstnere gir kjøperne prestisje
Alt dette går det selvsagt an å svare «Ja» på. Men er dette forholdet mellom kunst og kapital overraskende? Nei, det er ikke det. Kunstnere har – til alle tider – gitt sine kjøpere status og prestisje. Om det har vært kirker, palasser og slott eller enkeltpersoner.
Raskt ble det i fjor avslørt at det var den styrtrike amerikanske kunstsamleren Leon Black som hadde bladd opp 700 millioner kroner for pastell-utgaven av «Skrik». Dermed kunne hans navn føres inn på listen over verdens rikeste med de feteste kunstkjøpene. Dessuten fikk navnet Edvard Munch et kraftig oppsving i folks bevissthet. Full pott for både kunstner og kunstkjøper med andre ord. Likeså vet ethvert galleri at verdien på en ganske ukjent kunstner fyker i været hvis en anerkjent samler sikrer seg et bilde. Jeg kan love at rykter sprer seg raskt når Christen Sveaas, Erling Kagge, Dronning Sonja eller en Christian Bjelland har vært på handletur.
HØR OGSÅ: Debatt om Abramovics kunst
Ukjent sum
Nå har Christian Ringnes sikret seg performanceartisten Marina Abramovic for en ukjent sum. En sum, som ifølge ham selv, er «større enn man kan forestille seg». For disse pengene har hun fått 300 nordmenn til å stå i den omstridte skulpturparken og skrike inn i et kamera. Sånn cirka på plassen der Edvard Munch en gang sto, skjelvende av angst og «følte et stort uendelig skrik gjennom naturen».
I går kastet Abramovic seg endatil inn i den pågående krangelen om Christian Ringnes bruk, eller misbruk som noen vil si, av dette området i Oslo. Absolutt ikke på noen diplomatisk måte. Ifølge Klassekampen sier hun: – Dere skandaliserte Edvard Munch. Nå vil dere gjøre det samme med denne skulpturparken.
Ja, muligens sier hun det fordi hun er kjøpt og betalt. Muligens ikke. Jeg vet ikke. Jeg vet heller ikke om det sverter Abramovic’ navn og rykte at hun tok seg godt betalt for å lage en film med en kommersiell Lady Gaga som trenger oppmerksomhet. Om det gjør henne til en bedre eller dårligere kunstner om hun nå støtter Skulpturparken eller ikke?
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Åpner 26. september
Men det jeg vet, er at parken med noen nedhogde trær, med en fantastisk utsikt, med skulpturene på en skrent i Norge, kommer til å måtte stå sin prøve i møte med kritikere og publikum den dagen parken åpnes og tas i bruk. På samme måte som da Vigelandsparken åpnet etter år med kontroverser og motstand.
26. september skjer det. Skulpturparkens stier åpnes. Antageligvis vil den norske motstanden, som Abramovic hetser, vise seg å bli selve adelsmerket for den parken som åpner da. Christian Ringnes opprinnelige og temmelig flåsete idé om «å feire det feminine» er – når man ser på den endelige listen over kunstverk som inngår i parken – blitt erstattet av innsikt og høye kunstneriske ambisjoner. Det kan vise seg at vi får en Skulpturpark av stor betydning. Også for byens kritiske innbyggere.
