I en kronikk om strømsituasjonen på NRK Ytring 15. august retter Trond Giske pekefingeren mot NHO for først å være pådriver for utenlandskabler, og deretter be om strømstøtte til bedriftene når strømprisene øker.
Mye er riktig i Giskes fortelling om Norge som energinasjon og verdiene som vannkraften har gitt oss. Overskudd av ren, fornybar og rimelig kraft har vært og bør fortsatt være konkurransefortrinn for norsk næringsliv og forbrukere. Der er vi helt enige.
Men analysen av den akutte energikrisen i Europa, som også treffer Norge er feil, og etter mitt syn også usolidarisk. Norge har hatt kraftutveksling med utlandet siden 1960-tallet, av hensyn til vår egen forsyningssikkerhet og sårbarhet i tørrår. Vi har totalt 17 kraftkabler ut av landet.
De to siste kablene har økt kapasiteten og eksponeringen mot Tyskland og Storbritannia, men det er ikke på grunn av disse kablene at strømprisene i Norge er høye, slik Giske kan synes å mene.
Disse kablene er heller ikke årsaken til at Tyskland, Storbritannia, Danmark og resten av Europa har rekordhøye priser. Årsaken til dette er Russlands struping av gassforsyningen til Europa, som har skapt en global energikrise vi ikke har opplevd siden 1970-tallet.
2022 er også et tørt år i Sør-Norge, med mindre tilsig enn vanlig til vannmagasinene fra snøsmelting og nedbør, som har bidratt til at magasinfyllingen ved inngangen til høsten og vinteren er den laveste på 20 år. Dette gjør oss mer og ikke mindre avhengig av kraftforbindelser til utlandet.
NHO er enig med Giske i at hensynet til forsyningssikkerheten skal veie tungt, og støtter at vi nå må vurdere tiltak som øker Norges forsyningssikkerhet innenfor rammen av de kraftavtaler vi har inngått med våre europeiske naboer. Her er det ingen uenighet.
Men dagens helt ekstraordinære energikrise, som ikke var forutsett eller lagt til grunn i noen analyser, er ikke tiden for drastiske grep som endrer et kraftmarked som har tjent oss godt i mer enn 30 år, eller for å kutte våre kraftforbindelser til utlandet. Det oppfatter jeg heller ikke at Giske tar til orde for.
Norge har nå historisk høye inntekter fra eksport av gass til Europa til skyhøye priser, som følge av Russlands struping av gassforsyningen. Gass brukes blant annet til strømproduksjon og oppvarming i Europa, og den høye gassprisen gir høy strømpris, som også smitter tilbake på Norge.
Den akutte energikrisen vi står i må løses med akutte tiltak, både for å hjelpe husholdninger og bedrifter som rammes av skyhøye strømpriser, og for å ivareta Norges forsyningssikkerhet for kraft.
Den endelige dommen over utenlandskabler og kraftsystemet som helhet må vi ta senere.
(Denne replikken ble endret 21.8. ved at den opprinnelige setningen: 2022 er også et historisk tørrår i Sør-Norge, med lite tilsig til vannmagasinene fra snøsmelting og nedbør, som har medført at magasinfyllingen ved inngangen til høsten og vinteren er den laveste på 20 år. er endret til:
2022 er også et tørt år i Sør-Norge, med mindre tilsig enn vanlig til vannmagasinene fra snøsmelting og nedbør, som har bidratt til at magasinfyllingen ved inngangen til høsten og vinteren er den laveste på 20 år.)
