Hopp til innhold
Kronikk

Seksuelle gråsoner

Det er like ille med en sjef som kommenterer kroppen din, som en sjef som ber deg bli med hjem for et ligg.

Seksuell trakassering på jobb

Å stadig bli utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet er en betydelig stressfaktor som over tid kan ha negative helsekonsekvenser og også føre til dårligere prestasjoner på jobb. Det er dermed viktig å rette søkelyset mot den indirekte trakasseringen, skriver kronikkforfatteren.

Foto: andriano.cz / NTB scanpix

Altså, et vagt tilbud om sex er like ille som et konkret tilbud om sex.

Nå ytrer flere at #Metoo-kampanjen har gått for langt og at mange blir redde for å gjøre ting som tidligere ble betraktet som positivt i et arbeidsmiljø, som å rose kollegaers utseende eller flørte litt. Har vi blitt for pripne og følsomme?

Svaret på det, er nei. Faktisk viser resultater fra flere studier at denne «uskyldige» seksuelle oppmerksomheten har like negative konsekvenser som for den som blir utsatt for direkte trakassering.

Få blir utsatt for seksuelle overgrep og trusler, men mange opplever uønsket seksuell oppmerksomhet som å få kommentarer om sin kroppsfasong sagt på en spøkefull tone, vage tilbud om sex og å bli strøket nær hofter eller rumpe – atferd som kan betegnes som indirekte trakassering.

Indirekte seksuell oppmerksomhet er mer forvirrende og vanskeligere å sette ord på.

Betydelig stressfaktor

Studiene viser sammenheng mellom seksuell trakassering og lav jobbtilfredshet og flere indikatorer på redusert psykisk helse som redusert velvære, lavere følelse av egenverdi og dårligere livskvalitet. Å stadig bli utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet er en betydelig stressfaktor som over tid kan ha negative helsekonsekvenser og også føre til dårligere prestasjoner på jobb. Det er dermed viktig å rette søkelyset mot den indirekte trakasseringen.

Det kan være krevende for arbeidstaker å håndtere denne type handlinger. Det er enklere å stille noen til ansvar og å sette foten ned når det gjelder mer åpenbar trakassering, der for eksempel et dask på rumpa eller et tilbud om sex er lagt på bordet. Indirekte seksuell oppmerksomhet kan oppfattes som mer forvirrende og vanskeligere å sette ord på.

Det er enklere å sette foten ned på åpenbar trakassering.

Man kan begynne å lure på sin egen rolle i det som skjer og hva en selv kunne gjort for å unngå det. En kan også bli usikker på om det som skjer bør aksepteres eller ikke, oppfattes jeg som prippen dersom jeg reagerer negativt? Arbeidstaker kan bli redd for å varsle om dette i frykt for å bli latterliggjort eller å bli kalt innbilsk. #Metoo-kampanjen fremmer en debatt om hva som er uakseptabel atferd og kan skape et mer åpent klima som gjør det enklere å sette foten ned når det trengs.

Arbeidsmiljøet spiller inn

Er det noen bestemte typer mennesker som driver med seksuell trakassering? Dette vet vi lite om selv om enkelte studier indikerer sammenhenger med manglende evne til å sette seg inn i andres situasjon, mindreverdighetskomplekser og opplevelse av at ens posisjon er truet. Således kan det være ulike motiver som leder frem til atferden og sannsynligvis varierende bevissthet om at atferden kan oppfattes som krenkende, ydmykende eller truende.

Frekvensen av uønsket seksuell oppmerksomhet er betydelig høyere dersom omgivelsene tolererer denne type atferd. Arbeidsmiljøer med høyt konfliktnivå har som regel mer trakassering og kanskje også seksuell trakassering. Sånn sett er det nok mer effektivt å jobbe med arbeidsmiljøer enn å gå etter enkeltindivider.

Det er nok mer effektivt å jobbe med arbeidsmiljøer enn å gå etter enkeltindivider.

Uønsket seksuell oppmerksomhet bør altså betraktes som et arbeidsmiljøproblem som kan forebygges. Formelle forbud mot seksuell trakassering i form av etiske retningslinjer er en god begynnelse. For å oppnå en økt bevissthet om hva seksuell trakassering er, kan det også hjelpe med læringstiltak som inkluderer case studies og rollespill der deltakerne får «kjenne på kroppen» hvordan det føles å bli utsatt for ulike typer indirekte seksuell trakassering. På den måten kan man innta den andres perspektiv og bli mer bevisst på hva som ikke er grei oppførsel.

Umiddelbar tilbakemelding

Som for de fleste problemer er det best om man kan håndtere uønsket seksuell atferd så tidlig som mulig før det vokser seg til et stort problem. Et tiltak kan være å lære mestringsstrategier for å stoppe atferd en reagerer på. Det er bedre å gi umiddelbar tilbakemelding på at jeg ikke liker at du stryker meg over ryggen i stedet for å la det fortsette. Dette vil være enklere i et arbeidsmiljø som har nulltoleranse for trakassering.

I et miljø der det er rom for åpen tilbakemelding vil folk føle seg tryggere og risikoen for utvikling av alvorlige trakasseringssaker vil sannsynligvis reduseres betydelig. Derfor mener jeg at #Metoo-kampanjen heller vil bidra til mer trygghet enn utrygghet.

Å motta en tilbakemelding når du har gått for langt kan betraktes som en god mulighet til å endre atferd og ikke som en trussel slik noen #Metoo-skeptikere hevder.

Følg NRK Debatt på Facebook og Twitter