Kronikk

Salgets kval

Black Friday er dagen da mange kjøper ting de ikke trenger, for penger de ikke har, for å imponere folk de ikke liker.

En butikk i Madrid viser frem sine Black Friday-tilbud.

Er det noe du virkelig trenger, er det selvsagt smart å kjøpe det når prisene er lavere, men ikke stup inn i Black Friday, advarer forfatterne. (Bilden er fra en butikk i Madrid.)

Foto: GABRIEL BOUYS / AFP

Black Friday er dagen som får tilhengere av et mer bærekraftig forbruk til å kjenne litt ekstra på maktesløsheten. Dagen som ikke lenger er en dag, men én eller to uker med SALG, SALG, SALG.

Men kanskje er det litt vanskeligere å protestere like høyt akkurat i år. Koronakrisen har gjort hverdagen tøffere for mange butikker, og flere har vært frampå og sagt at det nå handler om at vi må kjøpe mer enn noen gang for å redde norske arbeidsplasser fra konkurs.

Klima og miljøargumentene feies fort under det nye gulvteppet når det kalles til nasjonal kjøpsdugnad.

Det vi eier, og det vi gir bort, sier mye om hvem vi er.

Det er ikke vanskelig å ha sympati med dem som ønsker å redde norske arbeidsplasser, eller med dem som står bak disken og opplever å savne det elektroniske plinget som varsler at en ny kunde kommer inn i butikken.

Og det er faktisk heller ikke noe galt i å kjøpe seg noe nytt når man virkelig trenger det, eller gi bort fine julegaver til folk man er glade i.

Det som er galt, er å la seg lure til å kjøpe ting man ikke trenger, eller gaver man vet at mottaker egentlig ikke kommer til å sette pris på, fordi det var «så billig».

Billig er kun billig

Billig er ikke noe kjøpsargument i seg selv. Billig er ikke et ord som hører sammen med behov. Billig er ikke et ord som passer sammen med omtanke. Billig er ikke et ord som assosieres med giverglede. Billig er bare billig.

Dessverre har nok de fleste av oss en iboende evne til å gå i «salgsfella». Det vil si at vi senker kravene til det vi kjøper, bare fordi det er på salg.

Er passformen litt dårlig, er størrelsen litt feil, er fargen litt sær, har vi egentlig to fra før? Spiller ingen rolle. Dette er jo et kupp. Og slik fyller vi opp hus og hytter, skap og skuffer, med ting vi egentlig ikke trenger, og kanskje aldri bruker.

Mellom 1980 og 2018 har det norske forbruket økt med 176 prosent ifølge SSB.

I 2018 hadde Norge det nest høyeste personlige forbruket i Europa, bare slått av Luxembourg.

Mellom 1980 og 2018 har det norske forbruket økt med 176 prosent ifølge SSB. For å sette det litt mer på spissen: De siste ti årene har vi nordmenn i snitt kjøpt åtte anorakker hver ifølge en undersøkelse gjort av Framtiden i våre hender. Åtte hver! Det er nesten for utrolig til å være sant.

Bevisste forbrukere handler sjelden på salg

Mye oftere enn det vi kanskje tror, er det som er bra for miljøet også bra for lommeboka. Når du henger den nye jakka i skapet og sier fornøyd til deg selv at du har spart 800 kroner fordi du har kjøpt en jakke som koster 2000 kroner på 40 prosent salg, så lurer du deg selv trill rundt.

Du har ikke spart 800 kroner, du har brukt 1200 kroner. Og hvis det da viser seg at du aldri bruker jakka i etterkant, så har du brukt 1200 kroner på ingenting. Likevel fortsetter de fleste av oss å gå i fella gang på gang.

En undersøkelse fra Storbritannia i fjor viste for øvrig at en av tre angrer på kjøp de gjorde på Black Friday.

Tenk gjerne litt ekstra på de små og lokale nå, som virkelig trenger støtten.

Et spørsmål du bør stille deg selv når står i butikken og er fristet av et skikkelig godt tilbud, er derfor: Ville jeg kjøpt dette til full pris? Hvis svaret er nei, så dropper du å kjøpe det. Fordi det betyr bare at du ikke trenger det nok.

I disse ordene ligger også nøkkelen til hvordan du kan bruke Black Week eller Black Friday. Ikke stup inn i det.

Er det noe du virkelig trenger (og det vet du best selv), er det selvsagt smart å kjøpe det når prisene er lavere. Det samme gjelder naturligvis med julegaver.

Vet du akkurat hva folk ønsker seg, så er det ikke noe galt å handle det på salg – så lenge du får byttelapp, naturligvis.

Tilbud er ikke galt

Det vi eier, og det vi gir bort, sier mye om hvem vi er.

Husk også dette: Ifølge en undersøkelse gjennomført av Opinion sier 8 av 10 nordmenn at de ønsker å leve mer bærekraftig.

Altså er det ganske stor sjanse for at dette også er ønsket til svært mange av dem du kjøper jule-, bursdags- og venninnegaver til. Så hvis du virkelig bryr deg om mottakeren, kan det være smart å tenke seg om både en, to og tre ganger.

Mye oftere enn det vi kanskje tror, er det som er bra for miljøet også bra for lommeboka.

For å bruke ordene til den engelske forfatteren og journalisten George Monbiot: «Bake them a cake, write them a poem, give them a kiss, tell them a joke, but for God’s sake stop trashing the planet to tell someone you care. All it shows is that you don’t.»

Heldigvis finnes det mange butikker med fokus på bærekraft og samfunnsansvar med virkelig fine ting du kan gi bort, både til deg selv og andre. Tenk gjerne litt ekstra på de små og lokale nå, som virkelig trenger støtten.

Eller hva med å gi bort opplevelser eller brukte julegaver i år?

Hver gang vi trekker kortet, gir vi en stemme til hva slags verden vi ønsker oss.

La oss bruke den godt.