NRK Meny
Normal

Rollebytte mellom Jens og Erna

Gårsdagens TV-debatt markerte et taktskifte i valgkampen. Jens Stoltenberg er mer aggressiv, og Erna Solberg må venne seg til å bli behandlet som en mulig statsminister, og tåle angrep fra alle kanter.

Erna Solberg og Jens Stoltenberg i duell i partilederdebatten.

Tonen for de neste fire ukenes valgkampinnspurt ble satt under mandagens TV-debatt, skriver NRKs politiske kommentator Magnus Takvam.

Ytring valgkommentar

Mandagens NRK-sendte TV-debatt markerte starten på den ordentlige valgkampen. Den markerte samtidig et taktskifte i valgkampen. Jens Stoltenberg var langt mer aggressiv og pågående i sin kritikk av Høyre og Frp enn hittil. Nå kunne seerne få med seg at Arbeiderpartiet mener det står noe på spill i valget 9. september. Det skjedde et rollebytte mellom Jens og Erna – der Høyres leder nå i langt større grad enn så langt i den innledende valgkampen må gjøre rede for konsekvensene av sine egne forslag, som om kort tid kan bli regjeringspolitikk i Norge.

Særlig intens ble duellen omkring sykehus og helse – der Stoltenberg utnyttet Høyres antydning om egenandeler i Helse-Norge til å skjerpe debatten: «Det er forstemmende at dere ikke har regnet på hvor mye deres modell vil koste», sa Stoltenberg, og politiserte helsedebatten ved å hevde at Høyres modell vil forsterke de sosiale forskjellene på dette feltet i Velferds-Norge.

Rasende Siv kom tilbake

Det andre og mest iøynefallende trekket ved debatten var den uavklarte situasjonen på borgerlig side.

Meningsmålingenes klare ledelse for opposisjonen har så langt gjort det nærmest umulig å se for seg en situasjon med 12 års rød-grønt regime, og det underliggende premisset for valgkampen har ikke vært om det blir et skifte, men hva slags ny regjering landet kan få. Dette ble også tydelig illustrert i NRKs partilederdebatt. Erna Solberg ble ikke bare angrepet de rød-grønne, men like mye fra sine partnere på begge fløyer – Frp og sentrum.

KrF og Venstre gjentok og forsterket sine advarsler om en blå-blå regjering.

Magnus Takvam

Siv Jensen var rasende fordi hun ikke fikk forsvare seg mot påstandene om at Frp fører en uansvarlig økonomisk politikk, noe som ble liggende som et nærmest uuttalt premiss i første del av partilederdebatten. Men hun kom til de grader sterkt tilbake og markerte tydelig forskjell til Høyre på områder som egenandeler i Helse-Norge og bompenge-finansierte veier. KrF og Venstre gjentok og forsterket sine advarsler mot en blå-blå regjering. «Et blå-blått flertall er like ille som en rød-grønn politikk», sa Knut Arild Hareide.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Sentrum på vippen

Dermed er tonen for de neste fire ukenes valgkampinnspurt satt. Et offensivt Arbeiderparti i utfordrerposisjon kjemper for å komme tilbake som det største partiet etter valget. Et stort Høyre må tåle en intens drakamp blant sine allierte om hvor partiet skal lene seg etter valget. For at det går mot regjeringsskifte er en like robust påstand som tilfellet var før mandagens partilederdebatt.

Et stort Høyre må tåle en intens drakamp blant sine allierte om hvor partiet skal lene seg etter valget.

Magnus Takvam

Det som kan avtegne seg, hvis vi skal stole på de siste meningsmålingene, er at et flertall mellom Høyre og Fremskrittspartiet er mindre sannsynlig enn det har sett ut til nå. Det gir i så fall de to sentrumspartiene en viktig vippeposisjon og kan skape nytt momentum og spenning i valgkampen.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

SV på tilskuerplass

Et annet trekk ved denne debatten er naturligvis oppmerksomheten rundt statsminsterduellen mellom Jens og Erna. For de mindre partiene som kjemper som løver for å unngå sperregrensen, er det frustrerende å måtte bli tilskuer til denne tvekampen.

Frustrasjon er forståelig, men det er en del av den prisen SV må betale for å ha latt seg inkludere i en regjeringsallianse som har hatt makten i åtte år.

Magnus Takvam

Særlig SV, som ser at fire-prosent-grensen representerer en realistisk risiko i valget, er stresset over å måtte spille lillebror-rollen i denne typen debatter – og over at deres hjertesaker, som miljø, ikke kommer høyt nok på debattagendaen. Dette er en forståelig frustrasjon, men samtidig er det en del av den prisen partiet må betale for å ha latt seg inkludere i en regjeringsallianse som har hatt makten i åtte år.

Miljøpartiet utfordrer blokkene

Et ytterligere spenningsmoment, som ikke ble reflektert i denne innledningsdebatten, er den rollen småpartiene Rødt og, kanskje særlig, Miljøpartiet De Grønne kan spille. Et par av meningsmålingene antyder at MDG også kan melde seg på som kandidat til å komme over sperregrensen. Det vil i så fall være oppsiktsvekkende. Uansett tyder mye på at Miljøpartiet kan komme inn på Stortinget og spille en viktig utfordrerrolle i norsk politikk.

Mange seriøse observatører i norsk samfunnsdebatt gir partiet langt på vei rett i analysen om at oljen innen noen tiår kan være fortidens energiform, og at mange prosjekter vi nå regner inn i kommende nasjonalformue, ikke kan bokføres med samme sikkerhet som før. Det er et aspekt ved den politiske debatten i Norge som utfordrer begge de to blokkene, og som derfor ikke vil avgjøre det store slaget om regjeringsmakt.

Men det vil være en problemstilling som mange, og kanskje særlig mange unge velgere vil være opptatt av, og som kommer med full tyngde i valg etter valg etter dette.