Hopp til innhold
Kronikk

Ringen er sluttet

Singleplatene er tilbake. I ny form.

MEXICO-PHOTOGRAPHY-BEATLES-SGT PEPPER-EXHIBITION

The Beatles' «Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band» var ikke tidenes første konseptalbum, men ble det viktigste. Etter hvert ble albumet viktig for å bygge opp artister, men nå er det igjen enkeltlåtene som bygger opp artister, skriver Ytrings musikkspaltist. Bildet er fra en utstilling av den britiske fotografen Michael Cooper i forbindelse med 50-års markeringen av albumutgivelsen.

Foto: JULIO CESAR AGUILAR / AFP

Harald Are Lund er musikkspaltist i Ytring på radio og nett.

Alt går i sirkel, heter det, og nå er vi der hvor sirkelens begynnelse møter sirkelens slutt – når det gjelder hvordan popmusikk lanseres.

Da jeg begynte å interessere meg for popmusikk på midten av femtitallet, var det enkeltlåter som gjaldt.

Det var alltid singelplater som blei formidla på Radio Luxembourg og det vi kjøpte i
plateforretningene. Aldri album, eller LP-er, som de het den gangen.
De fantes, sjølsagt, men de var svinedyre i forhold til singler. Dessuten inneholdt de som oftest bare artistenes tidligere hitsingler og baksidene på disse – og kanskje en eller to nye låter; cirka tolv låter i alt.

Hvis du allerede hadde kjøpt singlene, var det sjelden verdt å bruke tre-fire hundre kroner i dagens pengeverdi på albuminnkjøp.
Dette forandret seg omkring 1964. Da hadde tenåringer fått mer penger mellom hendene, album var blitt billigere og sjøl om singelplater fortsatt var et viktig lanseringsmedium, så blei de nå brukt som et promomiddel for å øke salget av albumene disse låtene var på.

Albumene blei altså arenaen hvor artistene for alvor kunne vise seg fram i en større sammenheng og de blei bedømt etter hvor flinke de var til å lage albumlåter – og albumenes helhet blei bevis på dyktighet.
Og i 1967 kom det første konseptalbumet; altså et album hvor låtene har ett sentralt
felles tema. Det er jo bare fem måneder siden vi alle fikk med oss feiringa av femtiårsjubileet for dette albumet: «Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band» av og med The Beatles.

Albumene blei altså arenaen hvor artistene for alvor kunne vise seg fram

Det er egentlig ikke det første konseptalbumet, det kom allerede i 1940 som to bokser med tre 78-plater i hver med Woody Guthrie, og det er flere album i åras løp som kan hevdes å være konseptalbum før 1967, men utgivelsen av Sgt. Pepper vinner likevel, fordi så
mange kjøpte det og fordi plata fikk så store ringvirkninger for rockens videre utvikling.

Strengt tatt er det bare delvis et ekte konseptalbum, for utgangspunktet til Lennon og MCartney var å lage låter som beskrev deres oppvekst og steder i Liverpool etter krigen, men siden de blei nødt til å gi ut de to første låtene som var tiltenkt albumet, som singel, så fikk vi i stedet en av verdens beste singler med to a-sider; «Strawberry Fields Forever» og «Penny Lane». Vi fikk et banebrytende og teknisk innovativt nesten-konseptalbum, som uansett er en milepæl av en musikalsk bragd og som fikk svært mange til å sperre opp ørene og ta til seg inspirasjonen til neste bandøving eller til generelt å høyne egen livskvalitet.

Dette har medført femti år med fantastiske, middelmådige og noen elendige rockalbum og det har vært malen som artister har blitt vurdert etter helt fram til nå, for de siste årene er vi tilbake til der vi var på femtitallet, i hvert fall delvis.

Dette har medført femti år med fantastiske, middelmådige og noen elendige rockalbum.

Igjen er det enkeltlåter som lanserer artister og ikke album, og det skjer på nettet oftere enn med fysiske eksemplarer. De nye artistene, særlig innen EDM, bedømmes låt for låt og album er noe som kanskje følger på nettet etter hvert – eller kanskje ikke.
Men det kommer alltid noe nytt, og tidligere stilarter hentes fram igjen og resirkuleres og blir en del av den nye musikken, så vi får som alltid bare vente og se – og høre – hva det neste blir.

Jeg tar med en låt fra Sgt. Pepper. Det er den eneste skrevet og sunget av
George Harrison på plata – og den eneste låta helt uten noen andre Beatles-medlemmer.

Låta gjorde et vestlig poppublikum oppmerksom på en helt annen musikktradisjon og åpnet motkulturen for klassisk indisk musikk. Det er høyst sannsynlig også den eneste låta som ikke blei henta fram i vår hjemlige radio da 50-årsfeiringa pågikk for fullt og Sgt. Pepper blei spilt i alle radiokanaler i noen uker i sommer.

Igjen er det enkeltlåter som lanserer artister og ikke album,

«Within you without you» er blitt kalt den indre bevisstheten på Sgt. Pepper og
det er altså George Harrison som synger og spiller indisk sitar og akustisk gitar, pluss fem indiske musikere og 11 engelske strykere på låta, som har forblitt et albumkutt og ville vært
utenkelig som singel – både fysisk og på nett.

Harald Are Lund har vært musikkformidler i NRK gjennom femti år, tidligere også musiker og plateprodusent. Han har fått Prix Radios hederspris og Rockheim ærespris.

Hver uke kobler våre faste spaltister musikk med politikk og aktualiteter i Ytring på P2, søndag kl. 11.

Følg NRK Debatt på Facebook og Twitter