Markeder har eksistert like lenge som mennesker fordi varer og tjenester fordeles effektivt mellom kjøpere og selgere og sørger for en effektiv bruk av ressursene.
Men alle markeder er en sosial konstruksjon farget av historien, kultur, institusjoner og sosiale forhold, der mange av rammene er bestemt av politiske vedtak.
Det er påfallende at så mange oppfatter organiseringen av det norske kraftmarkedet nærmest som naturlov, når virkemåten til dette og andre markeder i betydelig grad er bestemt av politiske vedtak.
Den nye energiloven som ble innført i 1991, gjorde strøm til en fritt omsettelig vare, mens byggingen av flere og flere overføringskabler har bidratt til å øke prisen gjennom kopling til store utenlandske markeder.
Strømkablene til utlandet skal flytte strøm fra områder med overskudd og lav pris til områder med underskudd og høy pris, og det er dette som gjør utbygging av slike kabler lønnsomt.
Kraftmarkedet i Norge er i tråd med energiloven utformet for å få en effektiv produksjon og fordeling av strømmen, men også slik at kraftbransjen skal tjene mest mulig penger.
Kraftbransjen har ofte framstilt endringene i kraftmarkedet som nødvendige for det grønne skiftet, og at Norges rolle er å være et grønt batteri for EU.
De problematiske effektene av kraftmarkedet på andre samfunnsinteresser kan deles inn i fire.
1. Et stabilt kraftsystem er vital infrastruktur for samfunnet.
Samfunnet må derfor ha nok råderett og kontroll med kraftsystemet, og det er problematisk å overføre noe av råderetten til EU. Som en stor energinasjon med gass og olje har vi makt i forhandlinger om energisamarbeidet med EU.
De offentlige kontrollorganene og selskapene som skal sikre de bredere samfunnsinteressene til Norge, NVE, Statkraft og Statnett, har kanskje ikke gjort jobben sin godt nok.
2. Strømsituasjonen med høye priser har uheldige fordelingseffekter mellom offentlig og privat sektor, sosiale grupper, næringer og regioner.
Kraftbransjen har en ikke ubetydelig markedsmakt som gjør en utnytting av strømkjøperne gjennom høye priser mulig.
3. For mye råvare-fokus.
Norge kan få godt betalt for eksporten av råvaren strøm, men da går vi glipp av verdiøkning og arbeidsplasser i industrien, jamfør planene om nye grønne industrier.
4. Undergraver støtten til klimapolitikken.
Når kaoset i kraftsystemet fører til store negative konsekvenser for folk og næringsliv gjennom svært høye og ustabile strømpriser kan støtten til det grønne skiftet i Norge undergraves.
Dette skjer fordi endringene i kraftmarkedet ofte har blitt framstilt som nødvendig for det grønne skiftet i Norge og EU.
Kraftsystemet har lagt liten vekt på allmenne hensyn helt siden energiloven kom i 1991, men det har fungert bra i to-tre tiår siden vi har vært i en overskuddssituasjon med strøm og bare utvekslet strøm med de mindre markedene i Sverige og Danmark.
De svært ambisiøse klimamålene i EU og Norge sammen med for lavt tempo i energiøkonomisering og utbygging av stabil og fornybar strøm i Europa, har avslørt at det norske kraftsystemet i dag ikke er tilstrekkelig robust.
Disse problemene vil øke framover på grunn av kronisk mangel på grønn og stabil strøm i Europa. Høy gasspris, krigen i Ukraina, tørke, og nedstenging og problemer med noen kjernekraftverk har forverret situasjonen.
Vi trenger politiske grep som sikrer de bredere samfunnsinteressene. Dette kan blant annet skje gjennom strammere regler for magasinering av vann og premissene for eksport av strøm.
For hvert vannkraftanlegg pålegger konsesjonsvilkårene krav til minste magasinfylling og vannføring i elver av hensyn til fisk og natur. Dette kan bety mindre inntekter fra kraftproduksjonen, men poenget er at det finnes flere samfunnsverdier enn strømproduksjon.
Det er Støre-regjeringen som i dag er ansvarlig for å handtere kaoset i kraftmarkedet. Men energiloven og den senere utbyggingen av kabler til kontinentet og Storbritannia har blitt vedtatt gjennom brede forlik på Stortinget. Det hjelper lite at mange velgere går fra Ap og Sp til Høyre.
Det som trengs er et bredt forlik på Stortinget med reviderte rammer for kraftmarkedet som er bedre tilpasset dagens og framtidas utfordringer.
Politikerne og kraftbransjen er for lite villige til å gå inn på de viktigste drivkreftene bak strømkaoset. Å stort sett skylde på Putin, lite nedbør og tørke er ansvarsfraskriving.
Strømstøtten er et lite plaster på et dypt sår og er vanskelig å få til å fungere fornuftig for næringslivet.
Dagens situasjon er verken politisk, sosialt eller økonomisk bærekraftig. Vi kan til og med ende opp med strømrasjonering til våren.
Ikke undervurder frustrasjonen til folk og bedrifter, som får dette kaoset på toppen av kraftige prisøkninger på andre områder og en rask renteøkning.
