Det har eksplodert i spillverdenen. Pokémon Go har i løpet av bare et par korte uker tatt fullstendig av. Verden over. Selv om det er et litt barnslige spill, selv om det har fått sånn passe god kritikk, så er det altså et spill som på sett og vis opphever skillet mellom fantasi og virkelighet.
- LES OGSÅ: Filmpolitiets anmeldelse av Pokémon Go
Så derfra til det store spørsmålet; Hva har samtiden å lære? Er dette for eksempel noe for norske museer, biblioteker, botaniske hager, skulpturparker, festivaler og spel? Svaret er ja! Så til de grader. Her er noen grunner til det.
Pokémon Go er i ferd med å få millioner av spillere til å forlate svette datarom og bevege seg ut i verden, på jakt etter opplevelser, landemerker og møteplasser. Spillerne er villige til å la seg lokke. Ikke av annonser og pedagogiske pekefingre, men av spillets muligheter for opplevelse. Allerede nå har kriminelle forstått den høye lokkefaktoren.
Spillets braksuksess kan absolutt best forklares med interessen for det som allerede er skjedd, altså historien. Unge voksne faller pladask for et spill de var hekta på som små. Ren og skjer interesse for det som var – men altså i ny teknisk innpakning.
Pokémon Go byr dessuten på muligheten for flere samfunnsdebatter og etiske utfordringer. Allerede nå har det ført til hissige og interessante reaksjoner.
Verden forandrer seg
Vi er for lengst vant til å tenke på dataspillere som noen slappfisker som sitter innendørs med hodetelefoner og skjermfiksert blikk. Der sitter de! Til oppdragernes store fortvilelse. Muskelslappe og kalorimettet. Tilsynelatende fastklistret i en stol, men like fullt langt av gårde – i galaktiske fantasisprang. Fjernt fra oppvask, tur i skog og mark og den eksplosivt deilige opplevelsen det er å stupe nedi havet en finfin sommerdag.
Men nå skjer det altså ting. Verden forandrer seg lite grann i disse dager. Det rapporteres om horder med folk som går mil etter mil for å finne stedet der GPS'en på telefonen deres sier at det befinner seg et lite fantasifoster av et insekt!
Nettet er allerede stapp fullt av fortellinger om folk som har gått av seg flere kilo for å finne et anbefalt stoppested – et såkalt Pokéstop. Det fortelles om storartede møter mellom fremmede som plutselig stopper opp og snakker høylytt med hverandre om Pikachu og Bulbasaur, og så ler de sikkert og minnes det gamle Pokémon-slagordet «Gotta catch 'em all» – som altså fortsatt gjelder.
Spiller på kirkegårder og minnesteder
Så ivrige er spillerne at de også velter innover bygninger, institusjoner og områder som er tenkt til ettertanke og ikke minst en påminnelse om hva virkeligheten i ekstreme tilfeller kan by på.
Kirkegårder og minnesteder er nemlig også angitt som Pokéstops. Holocaust-museet i Washington vil ha seg frabedt å være på spillets anbefalte stoppesteder. «Det er svært upassende å spille i rom som er laget for å minnes nazismens ofre», sier museets kommunikasjonsdirektør Andrew Hollinger i The Guardian. Det samme sier representanter for æreskirkegården Arlington i samme by, og for Auswitch-Birkenau.
Sykehus har observert spillere som leter blant syke, i korridorer og kjellere på jakt etter en sjelden Pokémon, mens politiet på sin side har opplevd at ivrige spillere har latt seg lure inn i nattens mørke bakgater, og så blitt robbet. Av kriminelle, som har forstått spillets muligheter til å lokke folk til seg.
Et blikk inn i fremtiden
Like fullt; alt dette gjør spillerne akkurat nå fordi spillutviklere har gjort det mulig å legge inn et virtuelt fantasilag på telefonene deres. Når de besøker en skulpturpark eller en zoologisk hage, så er gjenstandene og dyrene der i all sin prakt, men på telefonen smetter plutselig et pokémon-monster opp bak en Nils Aas-skulptur eller oppå en apekatt i fullt firsprang.
Jeg er lært opp til å si og mene at det er forskjell på fakta og oppspinn. På spill og virkelighet. At det jeg ser under trærne, på gata, i trafikken og på museet – det er det som faktisk er der. Men fra og med nå, så er det ikke slik verden lenger er. Pokémon Go er et blikk inn i fremtiden. Spillet, fantasien og eventyret er virkelig i ferd med å bli inkorporert i den grå hverdagen.
Museer, teatre, spel, botaniske hager, festivaler og orkestre må være digitalt på plass når nye spill og nye løsninger etterspør møtesteder som er ekstraordinære. Derfor bør kulturdirektørene være forberedt på hva det betyr å si «Go eller no go» til å være stoppesteder for det som kommer i kjølvannet av Pokémon Go.
