Overgrep mot barn krever større kampvilje

Skarpest og mest presist er statsråden imøtegått av fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, Anine Kierulf. En rekke andre fremtredende jurister og samfunnsengasjerte personer har sluttet seg til den sterke og unisone kritikken.

Respekt også for overgripere

Et hovedpoeng i kritikken er at bruken av ordet «monster» innebærer en dehumanisering av de kriminelle. Det representerer et brudd med selve verdigrunnlaget i en sivilisert og human norsk kriminalpolitikk verdig en rettsstat.

Det er også reist kritikk fra politihold, blant annet fra politiinspektør Arne Johannessen, om at justisministerens bruk av monster-begrepet vil gjøre politiets arbeid mer krevende. Johannessen har vist til at politiet i sitt arbeid med å få frem alle fakta i en sak, må bygge tillit ved å vise respekt også overfor de «som har gjort dei verste handlingar du kan førestilla deg» (Bergens Tidende 31. januar).

Umenneskelige overgrep

Samtidig er de færreste uenige i at seksuelle overgrep mot barn er uhyrlige gjerninger. Dark Room-operasjonen, ved Vest politidistrikt, ruller nå opp Norgeshistoriens største sak om seksuelle overgrep mot barn. Barn helt ned til spedbarnsalderen blir utsatt for seksuelle overgrep som kan sidestilles med tortur.

Mange av overgrepene er bestilt gjennom pedofile nettverk og gjøres så tilgjengelig på deres nettsider. Ingen mennesker, uansett gjerninger, er per definisjon monstre. Men jeg vil ikke nøle med å karakterisere disse seksualforbryternes overgrep som umenneskelige.

Jeg har i årevis følt nærmest avsky over Sylvi Listhaugs provoserende og respektløse retorikk i asyl- og innvandringspolitikken. Det er ytterst beklagelig om bruken av ordet monster nå varsler om den samme stridbare retorikken innenfor justispolitikken. Det får tiden vise.

Flere overgrep mot barn

«Monster-debatten» etterlater likevel også et annet tankekors. Det er påfallende at mens et voldsomt oppbud av fremtredende røster skrek ut mot justisministerens begrepsbruk, var det knapt noen som kommenterte, med tilsvarende harme, de realiteter som faktisk utløste Listhaugs utbrudd.

Hennes kontroversielle uttalelser falt ved fremleggelsen av den siste kriminalstatistikken som viste at seksuelle overgrep mot barn har økt med 20 %. Det burde, etter min vurdering, ha gitt grunnlag for mye større bekymring enn Sylvi Listhaugs emosjonelle talemåter.

Utbruddet i seg selv var, hensett til opplysningenes innhold, en forståelig reaksjon på en ufattelig og tragisk tilstand for mange barn. Hadde hun bare kalt overgriperne uhyrlige eller umenneskelige i stedet for monstre, hadde hun kanskje fått applaus.

Triste barneskjebner

Denne saken er også en anledning til å minne om at bak den glitrende norske velferdsfasaden, finnes det en lang rekke triste barneskjebner. I 2017 kom det blant annet rapporter fra barnevoldsutvalget, barneombudet, Sosial puls (Røde Kors), samt Oppvekstrapporten 2017 fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Nylig kom også Elevundersøkelsen 2017 som blant annet omtaler mobbing i skolen. De tegner alle et bilde av et noe annet Norge enn det flertallet nok ser for seg:

• Tusenvis av barn – i størrelsesorden 20 000 – blir utsatt for eller er vitne til vold i sin hjemmesituasjon. Skadevirkningene for deres fysiske og psykiske helse er omfattende.
• 50 000 skoleelever mobbes regelmessig, det vil si to-tre ganger i måneden eller hyppigere. Dette er en økning fra forrige elevundersøkelse i 2016. Noen av ofrene for regelmessig mobbing får sitt liv ødelagt. Mange utsettes for psykiske vansker, rusproblemer, skolefrafall og utenforskap.
• 15 % av kvinner og menn har vært utsatt for en eller flere former for seksuelle overgrep før de har fylt 18 år. Seksuelle overgrep mot barn øker, som nevnt, sterkt.
• Bortimot 100 000 barn vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt, ca. 60 % av medieinntekten. Dette utgjør 10 % av landets barnebefolkning, en økning fra ca. 3 % i 2001. Det er en relativ fattigdom, sammenlignet med øvrige barn i Norge, ikke med fattige barn i den tredje verden. Men for mange av de barn dette gjelder her, fører denne fattigdommen til at de faller utenfor. De mister anledningen til delta på lik linje med andre barn og unge i fritidsaktiviteter eller andre sosiale sammenhenger. Det å falle utenfor tidlig i livet kan gi varige negative konsekvenser og føre til utenforskap også i voksen alder.

  Jeg savner et kor som kunne skreket ut mot mobbing, vold og seksuelle overgrep.

#Metoo-kampanje for misbrukte barn

Vi vet nok nå, av det vi trenger å vite, om denne triste virkeligheten som rammer så mange barn i dagens Norge. Vi trenger ikke flere rapporter eller mer forskning for å kunne overføre kunnskapen til politisk og praktisk handling. Likevel går utviklingen i feil retning.

I lys av dette savner jeg et harmdirrende og kraftfullt kor av røster med gjennomslag, tilsvarende monster-koret mot Listhaug, som kunne skreket ut mot mobbing, vold og seksuelle overgrep som rammer så mange barn.

Kanskje kunne vi også fått en #Metoo-kampanje for misbrukte og sviktede barn?

Følg debatten på Facebook og Twitter