NRK Meny
Kronikk

Osloskolen leverer - Ap mistenkeliggjør

Osloskolen viser at økt innsats gir bedre resultater.

Sommerskole på Tøyen 1998

'Når Sommerskolen åpner dørene i år, møter 18 000 elever opp – en økning på 20 prosent fra i fjor. Med en slik innsats fra elever og lærere bør vi jo strengt tatt også se en effekt i form av bedre resultater', skriver kronikkforfatter. Illustrasjonsbildet er fra sommerskole på Tøyen i 1998, der en holdt norskkurs for fremmedspråklige barn.

Foto: ROAR VESTAD / NTB scanpix

Red.anm.: Dette er et svar til kronikken «Oslo Høyres tull med skoletall»

Etter den attesten som forskere ga Trondheimsskolen i Aftenposten, skjønner jeg godt at Trond Giske fortviler.

Et handlingsalternativ når man får servert fakta man ikke liker, er å ringe sine kollegaer i hjemkommunen og spørre hva som skjer, og hvilke strategier de har for å sørge for at Trondheimsskolen gjør det den skal. Giske velger imidlertid en annen strategi, å mistenkeliggjøre, sverte og underkjenne den skolen som fremheves positivt av forskerne. Osloskolen klarer, til tross for landets mest sammensatte elevflokk, å løfte sine elever.

Som leder av utdanningskomiteen i landets parlament burde han være opptatt av hvordan skolen som helhet, i Norge, løser sitt samfunnsoppdrag, hvilke utfordringer den har og hvordan de kan løses til det beste for barna som utdannes der, og til syvende og sist for landets fremtid. Som en sentral utdanningspolitiker burde han være mer nysgjerrig på hva som virker positivt for elevene.

I stedet oppfører han seg som en furten lokalpolitiker fra Trøndelag.

HØR OGSÅ: Debatt mellom Hauglie og Giske i Politisk kvarter

Ulik fritakspraksis

La se på tallene. Cirka 40 prosent av Osloskolens elever har et annet morsmål enn norsk og samisk. Vi huser 150 nasjoner. Ser vi på nasjonale prøver i lesing for 5. trinn og sammenligner Oslo og Trondheim, ser vi at andelen i Trondheim som kan fritas på grunn av vedtak om særskilt norskopplæring, er 5,4 prosent. Ser vi på dem som faktisk fritas og andelen som ikke har deltatt i Trondheim, er tallet 4,1 prosent.

Jeg skal ikke spekulere i hvilke resultater Oslo kunne fått dersom vi hadde lagt oss på samme linje som Trondheim om praktisk talt å frita alle som oppfylte vilkårene.

Anniken Hauglie, skolebyråd i Oslo (H)

Det betyr at praktisk talt alle som oppfyller vilkårene for ikke å delta i Trondheim, heller ikke deltar. I Trondheim er det med andre ord praktisk talt utelukkende barn med faglige forutsetninger som deltar på prøvene med de åpenbare fordelene det gir.

I Oslo kan 25 prosent av elevene fritas på grunn av vedtak om særskilt norskopplæring. Andelen som faktisk fritas eller ikke har deltatt, er 8, 4 prosent. I Oslo deltar med andre ord en langt større andel av de elevene Giske omtaler som «svake».

Jeg skal ikke spekulere i hvilke resultater Oslo kunne fått dersom vi hadde lagt oss på samme linje som Trondheim om praktisk talt å frita alle som oppfylte vilkårene.

Jeg mener det er viktig å ha en streng fritakspraksis og at de som fritas, oppfyller vilkårene for fritak. Flest mulig bør delta. At Oslo har en streng praksis har vært dokumentert i mange år av både av Utdanningsdirektoratet og Kommunerevisjonen.

Vi må strekke oss lenger

Nasjonale prøver dokumenterer grunnleggende ferdigheter, men jeg er enig i at nasjonale prøver ikke sier alt om en skoleeiers arbeid for kvaliteten i skolen.

Ser vi på eksamensresultatene på grunnskolenivå, ser vi på matematikkeksamen i 10. trinn at Oslo fikk 3.3, og var beste fylket, mens det nasjonale snittet var 3. I de andre eksamensfagene var Oslo nr. 1 eller nr. 2.

I Osloskolen fullfører og består 75 prosent av våre elever videregående opplæring, mot 70 prosent i resten av landet.

Anniken Hauglie, skolebyråd i Oslo (H)

I Osloskolen fullfører og består 75 prosent av våre elever videregående opplæring, mot 70 prosent i resten av landet. Vi mener vi må strekke oss enda lenger for å sørge for at flere fullfører og består videregående opplæring.

Økt innsats gir bedre resultater

Åpenhet er viktig. Trond Giske har angrepet meg og Høyre for at vi ønsker åpenhet om skolenes resultater. Opp gjennom årene har flere ønsket som Giske, å begrense åpenhet om skolen. Jeg mener derimot åpenhet om resultatene er en viktig forutsetning i arbeidet med å utvikle kvaliteten i skolen. Det er først når vi vet hvordan det står til i skolen, og at vi eventuelt kan gjøre noe med det, og ha en opplyst debatt. At vi, innbyggerne, skal ha informasjon om en av samfunnets viktige institusjoner, mener jeg er opplagt.

Når en skole gjør det bra, er det fusk og fritak vi hører om først.

Anniken Hauglie, skolebyråd i Oslo (H)

Når landet hyller Petter Northug Jr. imponerende bragder i løypa, legger vi til grunn at han trener ekstremt mye, og vi reagerer om noen antyder doping. Når en skole gjør det bra, er det fusk og fritak vi hører om først.

Osloelevene har flere undervisningstimer i året enn i landet for øvrig. Våre elever møter opp ettermiddager og lørdager for ekstra undervisning og eksamenstrening. Når Sommerskolen åpner dørene i år, møter 18 000 elever opp – en økning på 20 prosent fra i fjor. Med en slik innsats fra elever og lærere bør vi jo strengt tatt også se en effekt i form av bedre resultater, om ikke kan vi like gjerne slutte å tilby alt dette.

Giske ser ut til å mene at innsats ikke nytter. Det er her Giske og jeg er grunnleggende uenige. Og Raymond Johansen og Oslo Arbeiderparti er øredøvende tause.