Hopp til innhold
Kronikk

Oljefondet kan svekke polsk presse

Oljefondet må være et verktøy i kampen for menneskerettigheter og demokrati.

Kjersti Stavrum og Thomas Spencer

Oljefondet har et ansvar for å hindre at de autoritære kreftene i Polen styrker sitt grep om den frie pressen i landet, skriver kronikkforfatterne.

Foto: Norsk PEN

Vårt felles Oljefond (NBIM) har en liten eierandel i det polske statsoljeselskapet ORLEN.

ORLEN kjøpte tidligere i år 21 prosent av aksjene i Polska Press. Mediekonsernet Polska Press består av 20 regionale aviser, mer enn 100 magasiner, gratisavisen Naszemiasto.pl og en rekke nettsteder.

Gjennom eierskapet i ORLEN har Oljefondet dessverre kommet i en posisjon hvor de har medansvar for handlinger og holdninger som kan svekke presse- og ytringsfriheten i Polen.

Overtakelsen av Polska Press har utløst sterke politiske og juridiske konflikter. Opposisjonen, journalister og redaktører i en rekke publikasjoner hevder at oppkjøpet er et ledd i regjeringspartiet PiS sitt forsøk på å øke kontrollen over landets medier.

Oljefondet har dessverre kommet i en posisjon hvor de har medansvar for handlinger og holdninger som kan svekke presse- og ytringsfriheten i Polen.

Fra før har regjeringen innført medie- og annonselover som er blitt kritisert for å være en trussel mot frie, uavhengige medier. EU-kommisjonens visepresident Vera Jourovà, med ansvar for demokrati og mediemangfold, har også uttrykt sin bekymring.

På denne bakgrunn anmodet Norsk PENs Pressefrihetsutvalg i et brev fra 20. mai Oljefondet om å bruke sin makt i ORLEN og ta opp temaet i dialogen de har med selskapet og på generalforsamlingen.

Fra før har regjeringen innført medie- og annonselover som er blitt kritisert for å være en trussel mot frie, uavhengige medier.

Vi viste til Oljefondets egen redegjørelse på hjemmesiden om at selskapene de investerer i har «stor innvirkning på samfunnet og miljøet rundt seg. Over tid kan dette påvirke selskapenes lønnsomhet og dermed fondets avkastning. Derfor vurderer vi både selskapsstyring og bærekraft og stiller tydelige forventninger til selskapene fondet er investert i».

Videre ba vi om at Oljefondet stiller tydelige krav om at ORLEN skal respektere ytringsfrihet og frie kritiske mediers virksomhet. Og at fondet skulle vurdere å trekke seg ut av ORLEN hvis ikke Orlen faktisk viser respekt for hvordan uavhengige medier fungerer som en del av den demokratiske infrastrukturen.

Oljefondet har svart at det har “...stemt imot ansvarsfritak for Daniel Obajtek, administrerende direktør i ORLEN ved generalforsamlingen som fant sted 27. mai 2021”.

Det er viktig at Oljefondet bruker sin eiermakt til å vise at de forventer at selskapene respekterer menneskerettighetene.

Men fondet vil ikke si hvilken begrunnelse som ble gitt, eller hvilke konsekvenser fortsatt misnøye med ORLEN og ledelsen kan føre til.

Norsk PENs Pressefrihetsutvalg mener det er viktig at Oljefondet bruker sin eiermakt til å vise at de forventer at selskapene respekterer menneskerettighetene, herunder ytrings- og pressefrihet.

Eiermakt har liten virkning hvis Oljefondets argumenter kun fremføres i lukkede rom. Vi ber derfor Oljefondet offentliggjøre begrunnelsen for sin stemmegivning på årets generalforsamling slik at vi får vite hvordan fondet underbygger demokratiene i de landene de opererer.

Oljefondssjef Nicolai Tangen sier til Klassekampen at "målet skal forbli å tjene penger". Nordmenn forventer det. Men ikke for enhver pris.

Derfor har Stortinget vedtatt retningslinjer som skal sikre at fondet ikke bidrar til brudd på menneskerettighetene eller "grove brudd på grunnleggende etiske normer".

Uten ytringsfrihet, intet demokrati.