Premier League-sesongen starter i dag, og alle medier med respekt for seg selv tipper hvordan tabellen blir seende ut ved sesongslutt. De to Manchester-lagene City og United, samt Chelsea og Arsenal topper alle tabeller – og grunnen er ganske enkel: Det er de fire lagene med mest penger og derfor også de sterkeste spillerstallene.
I år starter også et nytt finansielt regime i europeisk fotball: Financial Fair Play. UEFA-president Michel Platini har innført nye økonomiske regler for å få slutt på «finansiell doping». Vil det endre Premier League-tipsene neste år?
Økonomiske bremser
Under det nye regelverket kan ikke styrtrike eiere lenger uhemmet bruke penger på nye spillere, samtidig som driften går med dundrende underskudd. En slik skjevfordeling kan få katastrofale følger hvis eieren plutselig velger å trekke seg ut, eller selv går økonomisk på dunken. Det skjedde med blant andre Portsmouth under Sacha Gaydamak, med West Ham United under Bjorgolfur Gudmundsson og med Manchester City under Thaksin Shinawatra.
Samtidig vil rike onkler lokke til seg de beste spillerne med høye lønninger. Dette skaper en lønnsspiral i engelsk og europeisk fotball.
Platini tar feil
Når Sheikh Mansour øser av sin velstand for å få de beste spillerne til Manchester City, må også naborival United grave dypt i lønningsposen for å kunne by opp til fest. Frykten for ukontrollert lønnsvekst er reell. For to år siden gikk 16 av 20 Premier League-klubber på et samlet tap på £484 millioner. De nye UEFA-reglene tillater ikke klubber å tape mer enn 45 millioner euro mellom 2011 og 2014. Gjør de det, kan de bli kastet ut av sine respektive ligaer.
Michel Platinis visjon er at denne ordningen skal bidra til å styrke grasrota i klubbene og at fotballen ikke lenger skal være prisgitt det frie markedet. Der tror jeg han tar feil. Slik eierstrukturen i Premier League er i dag, kan det faktisk gå motsatt vei.
Eierne ønsker å tjene penger
I dag er det ti Premier League-klubber som blir dominert av utenlandske eiere. Arsenal, Liverpool, Manchester United, Aston Villa og Sunderland har amerikanske eiere/eierinteresser. Andre klubber med utenlandske eiere er Blackburn (India), Chelsea (Russland), Fulham (Egypt), Manchester City (Dubai) og Queens Park Rangers (Malaysia). Eierne ønsker å tjene penger på klubbene sine på en eller annen måte. Når de ikke kan investere på «gamlemåten», vil de gå andre veier for å få tilfredstilt sine behov.
Det kan bety at de velger bort de minst lukrative turneringene og de kan sette opp billettprisene. Da den nye eieren for Queens Park Rangers tok over i fjor satt han billettprisene ned for å skape mer entusiasme rundt klubben.
Tradisjonelt har det aldri vært god grasrotpolitkk av eiere av engelske klubber å øke billettpriser for å skape profitt. Men det er ikke alltid sammenheng mellom gode økonomiske intensjoner og god grasrotpolitikk.
Se til USA
Det kan være nyttig å sammenligne utviklingen i Premier League med utviklingen i amerikansk idrett, der også mange Premier League-eiere har eierinteresser.
Siden 1992 har 45 klubber spilt i Premier League – bare fem klubber har vunnet: Blackburn (1), Arsenal (3), Chelsea (3), Manchester United (12) og Manchester City (1).
I USA er situasjonen denne: de siste ti årene har 7 forskjellige lag vunnet Super Bowl, 9 klubber har vunnet World Series i baseball, 7 klubber har vunnet Major League Soccer og 6 klubber har vunnet NBA.
I det ”lukkede” amerikanske systemet tvinges rike klubbeiere til å fordele inntektene til andre klubber. I England sluttet man med å dele billettinntektene med motstanderlaget i 1983! I USA får taperlagene i en sesong førsterett på spillere året etter, og det er lønnstak på spillerlønninger. TV-inntektene spres til lagene på en annen måte enn i England. For eksempel med en skatt på inntekter, som fordeles til de som tjener minst.
Dette er en annen solidaritetstanke enn Platinis, og den kommer sikkert til å bli diskutert ytterligere når den europeiske versjonen får satt seg.
Nyordninger sementerer maktforhold
Nyordninger i fotballen har en tendens til å sementere maktforholdet på det tidspunktet nyordningen trer i kraft.
Det er en klar sammenheng mellom Manchester Uniteds seriegull i Premier Leagues første sesong (1992/93) og deres dominans i årene etter, slik det er sammenheng mellom engelske lags suksess i Champions League og økonomisk makt på hjemmebane. Som livslang Everton-supporter er jeg også av den oppfatning at Everton kunne vært en europeisk stormakt hadde det ikke vært for utestengingen av engelske lag fra europacupspill fra slutten av 1980-tallet. Utestengingen ga andre europeiske lag en økonomisk fordel. Financial Fair Play vil også gi noen lag en fordel de ellers ikke ville hatt.
Med et amerikansk system kan Everton på sikt hamle opp med lagene alle tipper på topp i dag – uten amerikanske eiere. Til da får vi satse på at de evige tipsene om 8. plass til Everton gjøres til skamme!
Er Platinis plan god? Kan den jevne ut forskjellene i fotballen? Si din mening i kommentarfeltet. Artikkelforfatteren vil delta i debatten.
