Kommentar

Obos, av alle, burde ikke endt opp i en slik situasjon

Det hviler et særskilt ansvar på Obos' skuldre.

Daniel Siraj

Daniel Siraj er Obos-sjef, og har store ambisjoner for boligutbyggeren.

Foto: Lokman Ghorbani / NRK

Obos, som er eid av sine nesten 500.000 medlemmer, er en av Nordens største boligbyggere.

Toppsjef Daniel Siraj sier selv i en informasjonsvideo om selskapet, på deres egen hjemmeside, at de har «store ambisjoner- og at i det ligger også et stort ansvar».

Det ansvaret gjøres enda større av at de er eid av sine medlemmer. Obos skriver selv at selskapet er «tuftet på ideen om at vanlige folk i Oslo skal ha mulighet til å skaffe seg sin egen bolig».

Nettopp derfor er det spesielt krevende for Obos at det nå reises spørsmål om gråsoner, mulige bindinger og protokollslurv.

Obos har ikke like god råd til den typen kritikk, som ethvert annet privateid eiendomsselskap.

Det er spesielt tre potensielt kritikkverdige ting som peker seg ut:

For det første kommer det frem at familien til konserndirektøren for boligutvikling i Obos, Arne Baumann, har kommet inn på eiersiden i et utleieselskap som har kjøpt en boligblokk i Obos’ gigantutbygging på Ulven i Oslo.

Det skjedde mens Baumann på papiret var styremedlem i Ulven Bolig AS, datterselskapet Ulven-utbyggingen ligger i.

Det reiser spørsmål om Baumanns bindinger.

For det andre kommer det frem at Baumann, ifølge Siraj, likevel ikke egentlig var styremedlem på det tidspunktet. Siraj hadde bare «ved en inkurie» ikke laget riktig protokoll fra generalforsamlingen der det ble bestemt at Baumann skulle ut av styret.

Å glemme å rette opp i protokollfeil fremstår uprofesjonelt. Alle som har besittet frivillige verv i et sameie eller i en sportsklubb, vet hvor viktig det er med millimeterpresisjon når det gjelder protokoller, underskrifter og ikke minst styresammensetning.

Det reiser spørsmål om hvorfor en av Nordens største boligbyggere ikke har tilstrekkelig kontroll på det som er både viktige og lovpålagte rutiner.

For det tredje kom det i en NRK-sak tidligere denne måneden frem at boligblokken som ble solgt i Ulven-prosjektet, ble solgt til et utleieselskap. Obos får medlemskritikk for at boligbyggeren styres mer av profitt, enn som et samvirke.

Salget skjedde såkalt «off market», uten andre budgivere- til et selskap ledet av Baard Schumann. Schumann og Siraj har tidligere omtalt hverandre som gode venner, men Siraj sier nå at de utelukkende er «profesjonelle venner».

Det reiser spørsmål om hvorfor valget falt på Schumanns selskap, og hvorfor Obos heller ville at en del av boligene skulle bli utleieboliger – enn å selge dem til medlemmene.

Flere plausible forklaringer

Spørsmålene som reises har for så vidt potensielt plausible forklaringer:

  • Baumann satt ikke reelt sett i styret da salget skjedde, kun på papiret
  • Siraj hadde glemt å rette protokollen i en travel hverdag
  • Baard Schumann er en erfaren eiendomsutvikler, og sannsynligvis en god partner å ha med seg på Ulven
  • Det er helt vanlig at kommersielle eiendomsutviklere selger ut en blokk for å komme raskere til ferdigstillelse av et større prosjekt

Likevel burde ikke Obos, av alle, ende opp i en situasjon der alle disse spørsmålene reises. Det skaper tvil om profesjonaliteten og integriteten til de som forvalter eierskapet på vegne av en stor andel av den norske befolkningen.

Kan svekke tilliten

Medlemmene, hver for seg, holder sannsynligvis ledelsen i Obos til en minst like høy standard som aksjonærene i et ordinært aksjeselskap gjør til sin ledelse. Forskjellen er at ordinære aksjeselskaper ofte har flere større, profesjonelle eiere som holder ledelsen i tøylene.

En åpenbar svakhet ved Obos-modellen er at når man står til ansvar for så mange, så er det også fare for at kontrollmekanismene pulveriseres.

Spørsmålet nå er om medlemmene fortsetter å ha tillit til ledelsen, eller om flere vil bruke stemmen sin – og stille flere spørsmål.