Ny mulighet i Krekar-saken

Snart er Najmuddin Faraj Ahmad, bedre kjent som mulla Krekar, en fri mann. Når han 24. januar etter alt å dømme vil vandre ut av dørene på Kongsvinger fengsel som en fri mann, er det en hån. Det er lite tvil om at det er et sterkt ønske i befolkningen om at Krekar skal sendes ut. Det er heller ikke tvil om at norske myndigheter ikke har gjort alt man kunne for å få ham ut.

Det er gode grunner til at Krekar ikke bør gå rundt som en fri mann i Oslos gater. Noen ganger blir han i norsk presse fremstilt nærmest som en uskyldig julenisse, som man ikke kan ta alvorlig. Men dette er naivt.

Den etter hvert aldrende mannen er ikke bare en aktiv skribent og politisk agitator. Han er også en inspirasjon for unge radikale islamister, som ser opp til ham. Blant muslimer er Krekar også viden kjent for sin gode kunnskap om islam. Samtidig er han en helt åpenlys agitator for en svært radikal tolkning av sin religion. Tidligere har han for eksempel hyllet Osama bin Laden.

I verste fall kan Krekar inspirere andre til å slutte seg til radikale islamistgrupper og terrornettverk i Midtøsten.

Må vise handlekraft

Saken er selvsagt verst for Fremskrittspartiet. I Dagsrevyen 5. januar bedyret Per Sandberg, som var utskremt i regjeringens fravær, at man har et «prosjekt» for å få Krekar sendt ut. Men flere journalister kunne gjerne stilt ett eller to kritiske spørsmål om nøyaktig hva dette prosjektet består i. Sandberg bidrar ikke til å skape klarhet, når han ikke kan si noe konkret om hva regjeringen har tenkt å foreta seg i saken. Det som han imidlertid gjorde klart var at regjeringen fortsetter å jobbe i sporene fra de rødgrønne, ved å forhandle med sentralregjeringen i Bagdad.

Da holder det ikke å uttalte at man forventer at Krekar sendes ut «raskest mulig». Regjeringen, ved statssekretær Jøran Kallmyr, har også vært mindre åpen og mer uklar om hva de gjør for å få Krekar ut av landet, enn den rødgrønne regjeringen var.

Regjeringen gikk til valg på å vise handlekraft. Men det skapes nå et inntrykk av at myndighetene har brukt de siste to årene Krekar har sittet fengslet på å toe sine hender og å håpe at en løsning på floken ville komme av seg selv. Kanskje har man et håp om at den tyske etterforskningen av Krekar og hans nettverk ville avstedkomme en begjæring om utlevering. Eller at Krekar selv på en eller annen måte selv skulle finne at forholdene lå til rette for en retur.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Er frivillig retur en løsning?

Men en frivillig retur nå er usannsynlig og heller ikke en god løsning. Den islamske statens (IS) fremmarsj i Irak har paradoksalt nok satt Krekar under press. Riktignok har Krekar hele livet kjempet nettopp for at de kurdiske områdene skulle bli en islamsk stat, slik Halabja var i tiden da han styrte byen med hard hånd i tiden før USAs invasjon av Irak.

Men IS krever at alle grupper underkaster seg dem. Derfor har også deler av Ansar al-Islam, gruppen Krekar tidligere ledet, sluttet seg til dem. Andre har valgt å alliere seg med Al Qaida-gruppen «Jabhat al-Nusra» som rivaliserer med IS. Bevegelsen som Krekar i sin tid bygget opp er altså i krise og nettverket han en gang hadde i de kurdiske områdene er ikke like sterkt.

Kronikken fortsetter under videoklippet, red.anm.

Nye muligheter

Samtidig åpner den nye situasjonen muligheter for norske myndigheter. Grunnen til at Krekar ikke tidligere har blitt utlevert er at irakiske sentralmyndigheter ikke har kunnet garantere at Krekar ikke vil idømmes dødsstraff. Dette har de stått knallhardt på under tidligere samtaler med norske utsendinger, både politikere og byråkrater. Også Frp-leder Siv Jensen har tidligere uttalt at hun innser at dette er et problem og at Krekar ikke kan sendes til en sikker død. Å sende ham til galgen i Irak ville være et klart brudd på både norske tradisjoner og internasjonale konvensjoner Norge har undertegnet.

Spørsmålet er om det lenger gir noen mening å henvende seg til myndighetene i Bagdad for å få slike garantier.

Borgerkrigen i Irak er i ferd med å presse frem nye realiteter. Dette skaper også nye muligheter i Krekarsaken.

I praksis styres nå områdene i nord, som ligger under kurdiske regionalmyndigheter, uavhengig av den irakiske sentralregjeringen. For hver dag regjeringen i Bagdad viser seg ute av stand til å slå tilbake den islamistiske offensiven vil denne tendensen forsterke seg. De kurdiske regionalmyndighetene har selvsagt hele tiden arbeidet for gradvis mer autonomi og kontroll over større områder. Allerede har de benyttet sjansen til å annektere oljerike Kirkuk, uten de helt store konsekvensene.

Og Norge er nå en del av den internasjonale alliansen mot Islamsk Stat (IS). USA og våre allierte koordinerer tett med kurdiske regionalmyndigheter i krigen mot den radikale islamistgruppen.

I praksis fungerer irakisk Kurdistan som en stat. Uten at Norge har ytret noen protest.

Har fått garanti

Når vi da vet at kurdiske myndigheter også tidligere har garantert at de ikke vil dømme Krekar til døden, bør mulighetene legge til rette for en snarlig uttransport.

Irakisk Kurdistan er også, ved siden av Israel, det nærmeste vi kommer et velfungerende demokrati i denne regionen. Å forsøke å få Krekar utsendt til kurdiske regionalmyndigheter vil selvsagt kunne bli oppfattet som en kontroversiell anerkjennelse av området som en de facto stat, særlig av sentralregjeringen i Bagdad. På den andre siden har en rekke irakiske kurdere uten lovlig opphold i Norge blitt tvangsreturnert til området de siste områdene. Det er vanskelig å skjønne hvorfor Krekar skulle være et unntakstilfelle.

Mange vil selvsagt protestere. Krekars mangeårige advokat Brynjar Meling ønsker på vegne av sin klient at norske myndigheter skal fremforhandle en løsning der mullaen får fritt leide og en retur til Irakisk Kurdistan som en fri mann. Dette ville være å gjøre vondt verre. De mange ofrene for Krekars brutale styre i Halabja-regionen på 90-tallet fortjener at han stilles for retten. Og Irak trenger ikke flere radikale islamistagitatorer.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.

Dørene stengt for asylsøkere

Derfor kan det også være problematisk, når Sandberg antyder at Høyre-Frp-regjeringen arbeider for en frivillig retur av Krekar. Hvis dette innebærer at Krekar får garantier mot rettsforfølgelse, vil det være en hån mot ofrene for hans regime.

Andre vil hevde at en retur av Krekar til irakisk Kurdistan vil være usikker, fordi man ikke vet hvordan den irakiske sentralregjeringen vil forholde seg til ham og regionalmyndighetene i fremtiden. Helt teoretisk er det selvsagt tenkelig at Bagdad vil gjenvinne autoritet og kontroll over disse områdene. Men det er vanskelig å forstå hvorfor Krekar skal nyte godt av dette, mens andre flyktninger ikke får den samme beskyttelsen.

For eksempel har en rekke kristne irakiske asylsøkere fra områdene IS har tatt kontroll over de siste årene blitt sendt ut av Norge, under henvisning til at det finnes trygge områder i landet. I dag er de kristnes eksistens som trossamfunn truet, uten at det medfører at Norge åpner dørene for de samme asylsøkerne og ønsker de velkommen tilbake.

Da er det provoserende om Krekar fortsatt skal få nyte godt av norsk gjestfrihet.