Kronikk

Kast husleieloven!

Mange leier bolig hele livet. Det er på tide med en lov som gjør at leietakere slipper å knele for husvertene sine.

Inger Lise Blyverket er direktør i Forbrukerrådet

Dagens husleielov skaper konflikter, skriver kronikkforfatteren.

Foto: John Trygve Tollefsen / Forbrukerrådet

Mange tror fremdeles at det å leie bolig er noe man gjør i en kort periode av livet mens man studerer. Det stemmer ikke.

Nærmere en million nordmenn bor i en leid bolig, og kun 20 prosent av disse er studenter. I storbyene blir nå flere værende på leiemarkedet hele livet, ofte fordi de ikke har noe valg.

Å gå på visning er som å gå på date. Slik beskriver leietakere situasjonen sin i Forbrukerrådets egen rapport «Å leie bolig» . Vi ser i liten grad at utleiere må konkurrere om leietakerne – det er ofte det motsatte som er tilfellet.

I et markedsperspektiv har dette en rekke uheldige konsekvenser. Det gir rom for diskriminering og skaper en skeiv maktfordeling i utleiers favør.

Det er mange stemmer som taler for en fornyet boligpolitikk i Norge, og det er mye som tyder på at bolig blir et tema for ny regjering.

Det viktigste tiltaket for et mer rettferdig boligmarked er en ny husleielov som gjør det like trygt å leie som å eie.

Premisset var den gang at å leie er et midlertidig stoppested, og at leietakere ikke hadde samme behov for stabilitet som boligeierne. Slik er det ikke lenger.

En enslig arbeidstaker med nesten 600 000 kroner i lønn kan kun kjøpe 2,5 prosent av boligene som er tilgjengelig på markedet i Oslo i dag. Det viser tall fra blant annet Sykepleierindeksen. Det illustrerer at mange har behov for en stabil og trygg leiebolig som de kan kalle et hjem. Dagens husleielov legger ikke opp til det. Vi ønsker oss politisk vilje til å modernisere en åpenbart utdatert lov.

Dagens husleielov kom i kjølvannet av den store boligmarkedsliberaliseringen på 80-tallet. I 1993 kom det en offentlig utredning som dannet grunnlaget for dagens husleielov, i en tid da troen på at alle kunne bli boligeiere sto sterkt i politikken. Med husleielov og skatteinsentiver kom det mange nye utleiere, blant annet fordi rettighetene de fikk gjorde det attraktivt å eie for å leie ut. Det ble mulig å tidsbegrense leieforhold til tre år og i noen tilfeller til ett år.

Privatpersoner med mer eiendom enn de selv trengte fikk hovedansvaret for utleiesektoren. Premisset var den gang at å leie er et midlertidig stoppested, og at leietakere ikke hadde samme behov for stabilitet som boligeierne. Slik er det ikke lenger.

68 prosent av dagens en million leietakere leier av privatpersoner, som har egne behov for å kunne sette rammer for leieforholdet. Når privatpersoner får ansvar for utleiesektoren, er det også naturlig at boligeierne skal ha rettigheter som sikrer dem mot konflikt og ubehag.

Vi skjønner alle at det er vanskelig å dele hus med en leietaker som man ikke kommer overens med. Men jo lettere det er for utleier å komme seg ut av et leieforhold, jo svakere rettsvern får leietakeren.

Forbrukerrådet går ikke i strupen på alle dem som leier ut deler av sin bolig – det er ikke utleierne som har skapt problemene i leiemarkedet i dag. Likevel kan vi ikke lukke øynene for at vi har bygget et system som slett ikke ivaretar leietakernes helt grunnleggende behov for selvbestemmelse, frihet og et stabilt hjem.

Privatpersoner med mer eiendom enn de selv trengte fikk hovedansvaret for utleiesektoren.

Dagens husleielov er lite intuitiv og svært konfliktskapende. Det vet vi i Forbrukerrådet, etter å ha overvåket leietakernes opplevelser på boligmarkedet i mange år.

Mer enn hver femte leietaker har barn. Da er det ikke bare å bytte hjem om utleier ikke reparerer badet. Kanskje finnes det ingen ledige leiligheter eller hus til leie i barnas skolekrets. Dagens strukturer medfører at mange leietakere og barn blir boende i dårlige boliger.

Antall leietakere har økt med nesten 100 000 siden 2015, og det er på høy tid å oppdatere lovverket for å snu ulikheten.

Vi ønsker at leietakere selv skal kunne bestemme hvor lenge de vil leie en bolig, og at tidsbegrensninger sjelden skal være mulig. Vi vil fjerne muligheten til å binde leietaker til å betale eller bli boende i mer enn tre måneder.

Samtidig må også utleiernes rettigheter sikres, skal vi opprettholde viljen til å leie ut. Mange utleiere rapporterer at det kan være vanskelig å få avsluttet leieforhold som ikke fungerer.

Det finnes ulike måter å gjøre det enklere for utleiere. En av flere muligheter er å sørge for at konflikter knyttet til leieforhold blir prioritert i rettsvesenet .Slik kan vi gjøre det mer sømløst å avslutte leieforhold som ikke fungerer.

Parallelt kan staten gi insentiver for utbygging av en større næringsdrivende utleiesektor, eller det kan bygges opp en større offentlig utleiesektor. Det er mange muligheter for å skape et tryggere leiemarked, og det handler til syvende og sist om politisk vilje.

Å gå på visning er som å være på date.

Vi blir ikke alle boligeiere, og vi kan ikke ha en leiesektor som bygger på at leietakere må ut på frierferd til boligeierne. I likhet med våre naboland må vi skape en leiesektor som kan gi like gode hjem som en eid bolig gir.

Vi har i årevis lest om «selgers marked» og «kjøpers marked».

Vi mener tiden er moden for «leietakers marked».