Kommentar

NRK Debatt skal favne alle

Å erstatte Aktuelt med et yngre program er ikke å svikte samfunnsoppdraget. Det er å løse det minst like bra i en dramatisk endret virkelighet.

Fra Debatten, februar 2015

NRK står i fare for å miste taket om samfunnsengasjementet til alle andre generasjoner enn besteforeldregenerasjonen, skriver Halvor Tretvoll. Etter omleggingen av i 2014 ser en tegn til en svakt fallende gjennomsnittsalder blant seerne av Debatten (bildet).

Foto: NRK

De som sier at NRK skal ha debattsendinger for både yngre og eldre seere har helt rett. Vi kunne knapt sagt det bedre selv.

NRK-plakaten er vedtatt av Stortinget og beskriver forventningene samfunnet har til oss. Her heter det at «NRK skal bidra til å fremme den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser».

Nettopp dette har veid tungt i vurderingene våre. Det er bakgrunnen for at vi skal erstatte Aktuelt med et annet og yngre konsept for nett og tv innen utgangen av året.

LES OGSÅ: Aktuelt forsvinner fra skjermen i 2016

Kutter ikke i tilbudet

Tross en vanskelig økonomisk situasjon kutter ikke NRK i debattilbudet. Det vi gjør er derimot å sikre at NRK skaper relevante arenaer for samfunnsdebatt også i framtida.

Det er faktisk nødvendig å sette «yngre» i anførselstegn. For her snakker vi ikke om 18-åringene. Vi snakker om alle under 50 år.

Halvor Tretvoll, redaksjonssjef i NRK Debatt

Ole Torp og resten av Aktuelt-redaksjonen har i mange år gjort veldig mye for det offentlige ordskiftet. Samlet sett overoppfyller NRK forpliktelsene vi har overfor et eldre publikum på debattområdet. Samtidig når vi i altfor liten grad fram til de «yngre».

Det er faktisk nødvendig å sette ordet i anførselstegn. For her snakker vi ikke om 18-åringene. Vi snakker om alle under 50 år.

Må ta utfordringen på alvor

Tallene er veldig klare. I 2014 var 88 prosent av seerne til Aktuelt over 50 år. Gjennomsnittsalderen var 66 år. Tilsvarende tall for Dagsnytt atten på tv var 92 prosent og 68 år (radiotallene er betydelig yngre). Og for Debatten: 82 prosent og 62 år.

De under 50 er også lisensbetalere. Og minst like viktig: De er borgere i landet. At vi ikke når fram til dem med samfunnsdebatt i større grad er et problem. For demokratiet, i siste instans. Og selvfølgelig også for NRK.

Hadde vi ikke tatt dette på alvor, ville vi ikke gjort jobben vår, som er å forvalte lisenspengene best mulig i møte med publikums og samfunnets behov.

Bra, men ikke nok

Dersom tallene for 2014 var de samme år etter år, kunne vi vært litt roligere. Vi hadde kanskje ventet på at de som er unge nå skulle finne fram til innholdet vårt senere i livet.

Men gjennomsnittsalderen til debattprogrammene våre har ikke stått stille. Den har faktisk økt de siste tre-fire årene.

Unntaket er Debatten, som vi fornyet høsten 2014. Etter omleggingen ser vi tegn til en svakt fallende gjennomsnittsalder.

NRK står i fare for å miste taket om samfunnsengasjementet til alle andre generasjoner enn besteforeldregenerasjonen.

Halvor Tretvoll, redaksjonssjef i NRK Debatt

Dette er bra, men ikke nok. NRK står i fare for å miste taket om samfunnsengasjementet til alle andre generasjoner enn besteforeldregenerasjonen.

Denne generasjonen er veldig verdifull for oss, men den er ikke mer verdifull enn andre generasjoner.

Den skal også framover ha et godt og solid debattilbud fra NRK. Men vi er nødt til å gjøre endringer om den ikke skal bli den siste generasjonen vi er viktig for.

Ungt er ikke dumt

Det betyr ikke at vi skal gjøre sendingene våre mer underholdningspreget. Frykten for en nivellering av NRKs debattilbud er malplassert. Mange tror at «ungt» med nødvendighet er lett og dumt. Det er så galt som det kan få blitt.

Vi vet at folk i 20-, 30- og 40-åra er samfunnsengasjerte. Og at de vil ha kvalitetsinnhold. NRKs valgdekning i 2013 var et bevis på dette. Her lyktes vi med en betydelig forynging av seerskaren sammenlignet med tidligere valgkamper.

Det unge engasjementet spiller seg gjerne annerledes ut enn de klassiske radio og tv-debattene.

Halvor Tretvoll, redaksjonssjef i NRK Debatt

Vi vet også at meningsbærende tekster er blant de mest delte på sosiale medier. NRK Ytring når fram til et betraktelig yngre publikum enn tv- og radiodebattene våre. Av de ti mest delte sakene på NRK.no i 2014, var fire av dem ytringer.

Fra en helt annen del av NRK har Trygdekontoret nådd ungt med et beslektet innhold.

Skal bli relevante i ung meningsdanning

Når vi går i gang med utviklingen av et nytt konsept, er dette viktige erfaringer. Mye vil handle om å skape forbindelseslinjer mellom nett og tv. Men dette handler også om temavalg og gjester, og det handler om formgrep. Det unge engasjementet spiller seg gjerne annerledes ut enn de klassiske radio og tv-debattene.

Det vi skal lage må dermed skille seg fra programmene vi allerede har, men likevel styrke vår evne til å «fremme den offentlige samtalen», slik NRK-plakaten krever.

Vi skal med andre ord bli relevante i unge folks meningsdanning. Dette er ikke å rokke ved samfunnsoppdraget, gjøre knefall for en kommersiell tenkning eller ofre kvalitetsjournalistikken til fordel for overfladisk og kjapp nyhetsformidling. Det er å løse samfunnsoppdraget minst like godt i en ny tid.