Norges Banks kronepine

Nok en gang ble ekspertene tatt på sengen av tallene for prisveksten, som kom tirsdag morgen.

Tallene viser at den årlige prisveksten endte på 6,5 prosent i mars, mens kjerneinflasjonen – der man justerer for energiprisene – var på 6,2 prosent.

Det er høye tall, og milevis unna det Norges Bank har som mål for prisveksten over tid – nemlig 2 prosent. Det er nedslående lesing, både for den jevne forbruker og lånekunde – og for sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

De kraftige rentehevingene klarer altså foreløpig ikke å få ned den galopperende prisveksten.

Sliter med jobb nummer én

For Norges Bank sliter rett og slett med å få gjort jobb nummer én, å passe på at vi har en lav og stabil prisvekst.

«Det skal aldri være tvil om at vi vil gjøre jobben vi er satt til – å sikre lav og stabil inflasjon», gjentok Wolden Bache i sin årstale i februar.

Norges Bank sliter på flere fronter akkurat nå. For det første fortsetter nordmenn å bruke penger inn i norsk økonomi, det ser man både på shoppetall og boligtall – samt tall for feriebestillinger og hyttekjøp. Det bidrar til at prisveksten holder seg oppe.

De mange rentehevingene legger altså ikke nok press på husholdningene til at de struper forbruket.

Alt fra utlandet blir dyrere

For det andre er kronekursen rekordlav.

Den svake kronen gjør at alt vi kjøper inn fra utlandet, og det er mye, koster mer. Har du en skobutikk og kjøper 100 par sko fra Italia, koster de langt mer nå enn for ett år siden.

Den økte kostnaden må skyves over på skokjøperne, altså deg og meg, for at butikken skal fortsette å tjene penger.

Det samme gjelder for alt det andre vi kjøper i norske butikker. Det aller meste av forbruksvarer, bortsett fra mat, er jo importert. Og fra februar til mars i år økte særlig prisene på klær og skotøy, hvitevarer og boligtekstiler – i tillegg har prisene på ulike typer forbrukerelektronikk steget mye det siste året.

Felles for disse varegruppene er at det er importerte varer. SSB peker også på at de så en tiltakende prisvekst for importerte varer gjennom 2022, og at denne trenden ser ut til å ha fortsatt så langt i 2023.

Går ikke inn og styrer

Den svake kronekursen har med andre ord blitt til en skikkelig kronepine for Norges Bank.

Så hvorfor går de ikke inn og gjør noe aktivt med kronekursen – for eksempel slutte å selge kroner nå som kursen er så lav?

Norges Bank er statens bank, og kjøper og selger kroner for å dekke statens behov for kroner og valuta. Hvor stort eller lite det behovet er, bestemmes av Finansdepartementet. Å være statens bank gjøres uavhengig av de andre oppgavene som Norges Bank har, som for eksempel å sette styringsrenten. De kan heller ikke ta en pause i kronesalgene for å styrke kursen.

Ofte er det store beløp som skal veksles i løpet av året, og for å unngå store svingninger i kursen prøver Norges Bank å fordele vekslingene jevnt utover året.

Flyter fritt

Så hva gjør Norges Bank da for å styrke kronekursen?

Det korte svaret er ingenting. Den norske kronen flyter fritt, og har gjort det siden 2001. I 2001 fikk vi et inflasjonsmål for pengepolitikken, som betyr at det er lav og stabil inflasjon som er hovedmålet når Norges Bank setter styringsrenten. Før 2001 hadde vi i en lang periode ulike varianter av valutakursmål.

På 70- og 80-tallet grep både Norges Bank og andre sentralbanker inn i valutamarkedet. Det gjorde man fordi man ønsket å styrke konkurranseevnen for eksportindustrien. Dette ble det nesten slutt på etter at de fleste sentralbanker, inkludert Norges Bank, gikk over til et inflasjonsmål på 1990- og 2000-tallet.

I Norge gjorde vi et unntak i den første fasen av pandemien fordi markedet for norske kroner ikke fungerte, det var altså ikke for å styrke kronekursen.

Indirekte vil en økt styringsrente alene bidra til en sterkere valutakurs, men ettersom styringsrentene blant annet både i eurosonen og USA er høyere enn i Norge – hjelper ikke det stort.

Vil fortsette å heve renten

Dermed ligger det meste til rette for at Norges Bank vil fortsette å heve styringsrenten, også fremover.

I forrige prognose fra banken, som kom før påske, la de opp til at renten skal opp to ganger til – til 3,5 prosent. Den prognosen hviler på at prisveksten kommer ned.

Tallene i dag overrasket på oppsiden, som man sier på økonomispråket. Det skal ikke veldig mange overraskelser på oppsiden til før Norges Bank nok en gang må justere sine prognoser oppover.

Og så lenge kronen er så svak som den er nå, er ikke det et usannsynlig scenario.