Hopp til innhold
Kommentar

Nå ser vi snart slutten på rentehevingene

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache skrur til renteskruen, og varsler to rentehevinger til.

Ida Wolden Bache

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache setter opp renten, og varsler to rentehevinger til.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Norges Bank satte torsdag opp renten med 0,25 prosentpoeng, til 3 prosent.

Sist gang vi kjente på et så høyt rentenivå, var i 2008.

Dagens renteheving betyr at de fleste av oss får nå en boliglånsrente rundt 4,5 prosent. Det har for lengst begynt å bite for de med største boliglånene, selv om boligmarkedet faktisk har holdt seg overraskende sterkt.

I tillegg til dagens renteheving, varsler Norges Bank to rentehevinger til – den neste i mai. Den siste kommer trolig også før eller i løpet av sommeren, og vil føre til at styringsrenten lander på 3,5 prosent.

Det betyr at vi nå ser slutten på rentehevingene.

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Har tatt ned rentetoppen

Det var stor spenning før dagens rentebeslutning. Da Norges Bank la frem sin forrige prognose i desember la de opp til en rentetopp på 3 prosent. Etter at prisveksten fortsatte oppover til 7 prosent i januar endret bildet seg brått, og for bare noen uker siden var de aller fleste økonomene enige om at renten kom til å toppe ut på 3,75 prosent.

Så ble det for noen uker siden ganske sterk uro knyttet til banksektoren både i USA og i Europa, som muligens har ført til at Norges Bank har moderert seg ned til en rentetopp på 3,5 prosent isteden.

Uro i banksektoren er ventet å bidra til litt strammere kredittmarkeder, altså tilgang på lån, som gjør litt av den innstrammingsjobben Norges Bank nå snart er ferdig med.

Rentekalkulator

Se hvor mye du må betale hvis renta øker.

Rente
Månedlige utgifter
18 783 kr
Økte renteutgifter
378 kr

Det vil si en total utgift på 18 783 kroner i måneden, som betyr 378 kroner mer i ekstra renteutgifter enn det du betaler i dag. Renteutgifter er det du må betale ekstra når renta øker fra dagens rente på 5,49%

Må få ned prisveksten

Hvis du ennå ikke har fått med deg målet med alle disse rentehevingene, så er det altså å få den galopperende prisveksten ned. Samtidig står Norges Bank i en krevende balanse, der de ikke ønsker å bremse veksten i økonomien mer enn nødvendig i krigen mot prisveksten.

Og den krigen er langt fra vunnet, for å si det forsiktig. I februar kom prisveksten inn på 6,3 prosent. Norges Bank har som mål at inflasjonen, altså prisveksten, skal ligge rundt 2 prosent over tid.

«Prisveksten er klart over målet (...). Aktiviteten er fortsatt høy», skriver Norges Bank.

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Apr 2023 – apr 2024
    + 6,8 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2024
    + 4,9 %

Sentralbanksjefen understreket på dagens pressekonferanse at hennes viktigste jobb for tiden fortsatt er å få ned prisveksten, og at det er prisveksten som kommer til å være styrende for hennes rentesetting.

Hun spår nå at prisveksten skal komme ned mot målet i løpet av «noen år», uten at det fører til at mange mister jobben.

I tillegg til prisveksten er det flere jokere for Norges Bank fremover, som kommer til å påvirke hvordan de ser på renten fremover:

Lønnsveksten

Lønnsveksten i 2022 var på 4,2 prosent, som var høyere enn Norges Bank hadde sett for seg. Hovedgrunnen var et rekordsterkt arbeidsmarked. Men i 2023 er forventningen til lønnsveksten enda høyere, og Norges Bank tror nå på en lønnsvekst på 5,1 prosent. '

Banken tror at vi kommer til å få en høy reallønnsvekst fremover, altså økt kjøpekraft, som betyr at Norges Bank også tror at vi kommer til å bruke mer penger inn i økonomien.

Blir lønnsveksten enda høyere enn Norges Bank nå tror, kan det gi flere rentehevinger enn de sier i dag.

Kronekursen

Kronekursen har være langt svakere enn Norges Bank har sett for seg. Grunnen til at det er et problem for Norges Bank, er at alt vi importerer fra utlandet blir dyrere å kjøpe inn.

På den måten importerer vi høy prisvekst, som bidrar til å holde prisveksten høy her hjemme.

For eksportindustrien er det positiv at de får mer for varene de selger, men det bidrar igjen til at industrien blir mer lønnsom- og at lønnsevnen bedrer seg. En viktig del av den norske modellen for lønnsdannelse er jo at arbeidstagerne skal få ta del i verdiskapningen i privat sektor. Det betyr økte lønninger.

Så dersom kronen blir enda svakere, kan det gi flere rentehevinger.

Finansiell uro

Det har vært store utslag i både rente- og aksjemarkedene de siste par ukene, etter store problemer i amerikanske banker og i den sveitsiske storbanken Credit Suisse.

Problemene har ført til store bevegelser, blant annet i forventningene til styringsrentene både i USA og i eurosonen. Norges Bank understreker at de ikke ser noen tegn til at norske banker har likviditetsproblemer, og at de er både lønnsomme og godt rustet til å takle uroen.

Men dersom uroen etter hvert fører til dyrere finansiering i bankene, og man ser at lånemarkedet strammer seg til – så kan det føre til at Norges Bank setter opp renten mindre enn ventet.

Boligmarkedet

Boligprisene viste en oppgang på 1,5 prosent i februar, et tegn på at husholdningene er bedre rustet til å takle rentehevingene enn Norges Bank så for seg tidligere.

I januar kom det i tillegg en oppmykning av boliglånsforskriften, som trolig har bidratt til å holde koken oppe i boligmarkedet.

Boligprisene har altså vært høyere enn ventet. Dersom boligprisene stiger enda mer, kan det bidra til at Norges Bank vil få nok et argument for flere rentehevinger – selv om boligmarket ikke er det viktigste markedet for Norges Bank.