Nordmenn stiller opp når det trengs

Da flyktninger og asylsøkere strømmet til landet i fjor, bidro én av tre nordmenn med hjelp og frivillig arbeid.

Flyktninger utenfor kysten av Libya blir plukket opp av redningspersonell

Da et stort antall flyktninger og asylsøkere kom til Norge i fjor høst, var det et akutt behov for frivillige bidrag. Fotoet viser flyktninger utenfor kysten av Libya som blir plukket opp av redningspersonell.

Foto: Emilio Morenatti / Ap
Forsker II, Institutt for samfunnsforskning
+ 4 til
prosjektrådgiver Institutt for samfunnsforskning
Forsker II, Uni Research Rokkansenteret
Forskningsleder, Institutt for samfunnsforskning
Assisterende direktør Institutt for samfunnsforskning, leder Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor
Kronikkvignett Ytring

Da et stort antall flyktninger og asylsøkere ankom Norge høsten 2015, var det få som var forberedt på omfanget. Det offentlige mottaksapparat ble overbelastet og det var et akutt behov for frivillige bidrag. Og nordmenn stilte opp. Ikke bare strømmet frivillige til etablerte organisasjoner og foreninger. Nye initiativer, som Refugees Welcome-nettverket og Dråpen i havet, mobiliserte mange på kort tid, blant annet med aktiv bruk av sosiale medier.

Én av tre bidro

I en fersk studie har vi sett nærmere på nordmenns frivillige bidrag i forbindelse med flyktningsituasjonen. I studien spurte vi et representativt utvalg av den norske befolkningen om deres frivillige bidrag før og etter flyktningankomstene høsten 2015.

Nesten alle disse ga donasjoner i form av penger, klær, mat eller utstyr.

Undersøkelsen viser at én av tre nordmenn bidro i forbindelse med flyktningsituasjonen. Nesten alle disse ga donasjoner, i form av penger, klær, mat eller utstyr. Syv prosent stilte i tillegg opp og bidro med fysisk eller administrativ egeninnsats. Denne innsatsen inkluderte blant annet organisering av aktiviteter og sammenkomster, informasjonsarbeid, opplæring og undervisning.

Flest kvinner blant de nye frivillige

Flertallet av dem som bidro under flyktningsituasjonen høsten 2015 hadde erfaring fra frivillige organisasjoner. Med andre ord mobiliserte flyktningsituasjonen først og fremst blant personer som allerede var engasjert i frivillighet. Men blant de nye frivillige, var det en klar overvekt av kvinner og høyt utdannede.

De som stemmer Rødt, SV, MDG eller KrF, var overrepresentert blant dem som bidro.

Partitilhørighet spilte en rolle. De som stemmer Rødt, SV, MDG eller KrF, var overrepresentert blant dem som bidro. Velgerne til Frp var klart underrepresentert. For resten av partiene var velgernes bidrag omtrent som snittet i befolkningen. Dette understreker at engasjementet hadde en politisk dimensjon.

Tradisjonelle organisasjoner viktigste kanal

De nye initiativene som dukket opp i forbindelse med flyktningsituasjonen, som Refugees Welcome og Dråpen i havet, har fått mye oppmerksomhet. Vår studie viser imidlertid at tradisjonelle frivillige organisasjoner var viktigst for å kanalisere bidragene. Blant dem som bidro i flyktningsituasjonen, svarte 57 prosent at de gjorde dette i regi av en tradisjonell organisasjon, mens 11 prosent svarte at de bidro i regi av et nyopprettet initiativ.

To av tre av dem som bidro gjennom de nye initiativene oppga sosiale medier som sin viktigste informasjonskilde.

De nye initiativene skilte seg fra de tradisjonelle organisasjonene på flere måter, for eksempel ved bruken av sosiale medier. To av tre av dem som bidro gjennom de nye initiativene oppga sosiale medier som sin viktigste informasjonskilde. Der fikk de raskt vite hva det var behov for. De som bidro gjennom de etablerte organisasjonene baserte seg hovedsakelig på informasjon fra tradisjonelle medier som radio, TV og aviser.

Nye supplerer de etablerte

Vår undersøkelse viser at de nye initiativene var et viktig supplement til de etablerte frivillige organisasjonene. Mens de tradisjonelle organisasjonene særlig bidro med innsamling av penger, har nyopprettede initiativ i større grad organisert innsamling og utdeling av klær, mat og utstyr.

Flyktningsituasjonen satt både norske myndigheter og sivilsamfunnet på store prøver. Omfanget av de frivillige bidragene viser at det norske sivilsamfunnet har et stort mobiliseringspotensial i krevende situasjoner. Tradisjonelle frivillige organisasjoner var avgjørende for organisering av mange bidrag i flyktningsituasjonen. Gjennom aktiv bruk av sosiale medier forsterket nye frivillige initiativ sivilsamfunnets evne til å reagere raskt og effektivt i en akutt situasjon.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook og @NRKYtring på Twitter