Samehetsen har tiltatt i norsk debatt de siste årene. I hovedstadsmedia merkes det ikke så ofte, men andre steder i Norge raser diskusjonen. Når samespørsmål settes på dagsorden, går det dessverre ofte ei kule varmt. Kommentarfeltene koker og de utroligste påstander dukker opp.
Bodø fikk for første gang et veiskilt med det samiske stedsnavnet Bådåddjo i 2011. Sjefredaktør i Avisa Nordland, Jan Eirik Hanssen, trodde dette skulle bli et hyggelig nyhetsinnslag. I ettertid beskriver han en nettdebatt prega av overraskende intenst hat, med innslag av direkte rasisme. Krangelen rundt dette ene veiskiltet ble mer intens enn debatten om bygging av moské i byen året før. Også i Tromsø ble diskusjonen om skilt og språk til en blåknute av misforståelser, usannheter og sinne. Hver gang dette skjer, blir det vanskeligere å være same i Norge.
Samefrykt
Enkelte politikere kaster bensin på bålet. For eksempel noen representanter for Fremskrittspartiet og organisasjonen Etnisk og demokratisk likeverd (EDL), som påstår at samene ønsker en egen stat eller at vi har lyst til å leve som en slags etnisk overklasse i nord.
Blandingen av gamle fordommer mot samer og politikerskapt samefrykt er eksplosiv. Den fører til at samer som oss ikke kan snakke om de grunnleggende utfordringene som gjør livene våre vanskelige uten å bli beskyldt for å ville ta over landet.
LES OGSÅ: Mener samene vil ha egen stat
Knuser mytene
Dette er ikke helt ulikt hva vi ser i innvandringsdebatten: En saus av personangrep, misforståelser om hva vår kultur går ut på og politiske konspirasjonsteorier. Vi er ikke et innvandret folkeslag, men vi ser at språkbruken og mentaliteten som urettmessig blir de nyankomne til del også rammer den norske urbefolkningen.
Debatten om samepolitikken kommer nok alltid til å preges av sterke meninger. Men det må gå an å føre en debatt hvor usannheter ikke får stå uimotsagt, en debatt som er basert på kunnskap. Derfor har vi tatt for oss et knippe vanlige myter om samer. Vi har gjennomgått hver enkelt en av dem og belyst dem med fakta på nettsiden «Samisk myteknuser».
Enkelte tror for eksempel at samer arbeider for en egen stat, at bare samer har rett til å plukke bær og fiske i Finnmark, at det bare finnes 14.000 samer i Norge, at samer slipper å gå i fengsel for forbrytelser og at samer kan kaste trolldom over andre.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Svart magi?
Noen av disse mytene skulle man tro vi slapp å forholde oss til i 2013. Særlig den siste, kanskje. Men senest i fjor gikk Porsanger-politiker Thorvald Aspenes (Frp) ut i Finnmark Dagblad og beskyldte sametingspolitiker Olaf Eliassen for å ha brukt trolldomskunst til å påføre ham helseplager. Hvis vi samer virkelig hadde slike evner, ville nok flere politikere ligget hjemme med migrene heller enn å stå på talerstolen og anklage oss for svart magi.
Vi hører også ofte at samer nyter godt av goder og særrettigheter som ingen andre har tilgang til uten at dette blir nøyaktig spesifisert. Vi har lett med lys og lykt og funnet tre samiske særrettigheter.
Stemme ved sametingsvalget
Vi kan melde oss inn i Sametingets valgmanntall. Da kan vi stille til valg og stemme ved sametingsvalget. Sametinget høres ut som et slags samisk storting. Det er det ikke. Stortinget vedtar Norges lover. Derfor kan alle i Norge stemme i stortingsvalg. Sametinget kan ikke vedta lover, det er et rådgivende og medvirkende organ.
Dets rolle er å uttrykke og ivareta samiske interesser. Derfor kan bare samer stemme i sametingsvalg. Det kan sammenlignes med kirkevalget. Her kan du kun stemme hvis du er medlem i Den norske kirke. Så ja, dette er en samisk særrettighet – men vi som skriver dette lurer litt på hva ikke-samer skal med den.
LES OGSÅ:
Reindrift
For det andre har samer enerett til å drive reindrift i det som kalles det samiske reinbeiteområdet. Hele Sør-Norge, store deler av Trøndelag og deler av Nord-Norge ligger utenfor beiteområdet og her kan de som har lyst drive med rein. I de samiske beiteområdene er det ikke nok å være same: vi må i tillegg komme fra en reindriftsfamilie. De aller færreste samer gjør det. Fra gammelt av har flere samer drevet med fiske og jakt enn reindrift. Så dette er altså mindre en «samisk særrettighet» enn det er en slags odelsrett i noen få samiske reindriftsfamilier.
Tidligere kunne andre samer og ikke-samer kjøpe rein i reindriftssamenes flokker. Dette har i løpet av 1900-tallet blitt forbudt. Folk som synes det er diskriminerende bør henvende seg til Stortinget, og ikke klage til enhver same de møter (med eller uten reindriftsrett).
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Det samiske språket
Noen mener også at samer har en særrettighet når det gjelder å lære samisk på skolen. Denne «særrettigheten» skulle vi gjerne vært foruten. Det hadde vært bedre om alle i Norge hadde rett og mulighet til å lære seg samisk. Det er et vakkert språk som trenger flere brukere. Igjen er Stortinget rett adresse hvis du vil endre situasjonen.
Det er et hav av fordommer og misforståelser der ute, som roter til debatten om samer og samiske forhold. Når vi hører folk si i fullt alvor at de tror alle samer kommer fra Indre Finnmark og driver med rein, er de eneste som har rett til å fiske nord for polarsirkelen og har lyst til å ta stemmeretten fra andre nordmenn, er det tydelig at skoleverket og offentligheten ikke klarer å levere grunnleggende fakta om hvem vi er og hva samepolitikken består av.
Derfor skrider vi selv til verket.
