NRK Meny
Kronikk

NATOs fatale feil

Norske myndigheter kan ikke lenger lukke øynene for at Norge har deltatt i militære operasjoner der sivile har blitt drept og lemlestet – trolig i strid med folkeretten.

Norsk fly Nato

Norge må kreve av sine allierte at at drap på sivile må unngås i så stor grad som mulig, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Lars Magne Hovtun / Forsvaret/Scanpix

Norske styrker har de siste femten årene vært involvert i en rekke militære operasjoner i utlandet. Operasjonene har enten vært i NATO-regi eller i allianser med både NATO-land og andre. Felles for operasjonene er at de enten helt eller delvis har hatt beskyttelse av sivile som mål.

Det uttalte målet står i sterk kontrast til det Amnestys etterforskning har konkludert med gjentatte ganger disse årene: At allierte styrker etter all sannsynlighet står bak krigsforbrytelser, det vil si ulovlige drap på sivile i henhold til internasjonal humanitær rett. Og at de gjør lite eller ingenting for å ta ansvar i etterkant. Eksemplene er mange:

Ubesvarte spørsmål

Amnesty International gjennomgikk i 2000 en del situasjoner der NATO tilsynelatende bombet ulovlige sivile mål i Kosovo og Serbia. Den internasjonale krigsforbryterdomstolen for det tidligere Jugoslavia vurderte fem av disse uten å starte etterforskning, men domstolens rapport fortalte at NATO hadde vært uvillig til å svare konkret og tydelig på en del av spørsmålene som ble stilt.

De skadde og etterlatte lever fortsatt med mange ubesvarte spørsmål.

John Peder Egenæs, Amnesty

De skadde og etterlatte lever fortsatt med mange ubesvarte spørsmål. De samme spørsmålene hefter ved NATOs omdømme.

Fra Afghanistan har Amnesty ved en rekke tilfeller langt på vei kunnet dokumentere unødvendige drap på sivile og andre overgrep begått av Norges allierte. Alt fra tortur, i verste fall med døden til følge, til bombing der kun sivile har blitt drept.

Senest 11. august i år publiserte Amnesty en rapport som gikk gjennom ti konkrete bombinger og nattraid der minst 140 sivile mistet livet. Dette har ennå ikke blitt etterforsket. I noen av tilfellene er det også tydelige indikasjoner på at USA og ISAF har forsøkt å bortforklare eller skjule hendelsene.

Drap og lemlestelser

Amnesty har også dokumentert en rekke drap og lemlestelser av sivile gjennom droneangrep i Pakistan gjennomført av Norges ISAF-partner USA . Det Amnestys etterforskere har sett og hørt på bakken i Wasiristan, står i sterk kontrast til amerikanske myndigheters påstander om at droneangrep nesten aldri rammer sivile.

Sivile ble drept av NATO-bomber under omstendigheter det er stor grunn til å stille spørsmål ved.

John Peder Egenæs, Amnesty

For øvrig er det meste av informasjonen om amerikanske droneangrep og hvem de faktisk har rammet, hemmeligstemplet, noe som gjør det så godt som umulig for uskyldige ofre å kreve erstatning.

Også i Libya, der norske fly og piloter var svært aktive under bombingen av landet, har Amnesty dokumentert at sivile ble drept av NATO-bomber under omstendigheter det er stor grunn til å stille spørsmål ved.

Nok en gang har NATO svart i generelle vendinger, tilsynelatende uten å gjennomføre en grundig gransking. Eller har man kanskje gjennomført en gransking, men bestemt seg for å holde resultatene hemmelig fordi de var for ubehagelige?

Ansvar for lovbruddene

Som om ikke de mulige krigsforbrytelsene er urovekkende nok i seg selv, har det altså blitt gjort minimalt for å ta ansvar i etterkant. Amnesty kjenner kun til et fåtall saker hvor enkeltsoldater har blitt straffeforfulgt for å ha gjort seg skyldig i krigsforbrytelser.

I en rekke andre tilfeller der sivile har blitt drept under mistenkelige omstendigheter, finnes det liten eller ingen informasjon om hva de allierte eller de enkelte statene har gjort i etterkant. Lite tyder på at de har fulgt sine forpliktelser om å etterforske og eventuelt straffeforfølge skyldige og gi tilstrekkelig oppreisning og kompensasjon til ofrene.

Til sammen danner det seg et bilde av at Norge og norske styrker har vært og er med i militære operasjoner der man ikke tar sine egne lovbrudd eller feiltrinn alvorlig.

Det er alvorligst for ofrene som blir drept eller skadd, og deres pårørende, men det er også svært alvorlig for de deltakende nasjoners og operasjonenes troverdighet. Det undergraver krigens folkerett og skaper en oppfatning av at NATO og medlemslandene krever mindre av seg selv enn av sine motstandere.

Et ærlig tilbakeblikk

Når norske styrker nå går med i nok en operasjon, mot den væpnede gruppen IS i Irak og muligens Syria, mener Amnesty det er viktig med et ærlig tilbakeblikk på vår nyere histories fatale feilgrep. Amnesty krever at norske myndigheter er tydelige på at drap på sivile må unngås i så stor grad som mulig. Dersom sivile nok en gang drepes under omstendigheter det kan settes spørsmålstegn ved, skal dette etterforskes og redegjøres for. Dersom det viser seg at krigens folkerett er brutt, skal de ansvarlige stilles til ansvar, og ofrene kompenseres.

Jens Stoltenberg må nå bruke sin tid i sjefsstolen til å sette en ny standard for ansvar og åpenhet.

John Peder Egenæs, Amnesty

I tillegg mener Amnesty at det er på høy tid norske myndigheter krever av sine allierte at de mange sivile ofrene for de tidligere nevnte krigshandlingene eller deres pårørende får vite sannheten om hva som skjedde. Som deltakere i en koalisjon har norske myndigheter et medansvar de må ta på alvor.

Hvis NATO og andre allianser skal være troverdige når de hevder de kriger for et større gode, må de selv ta alle påstander om unødige drap på sivile med det største alvor. Ellers risikerer de å bli en del av problemet, i stedet for en del av løsningen for sivilbefolkningen.

NATOs nye øverstkommanderende, Jens Stoltenberg, må nå bruke sin tid i sjefsstolen til å sette en ny standard for ansvar og åpenhet.