NRK Meny
Replikk

NAF på ville veier

NAF kjører seg bort når det kommer til tiltak for næringslivet.

Tungtransport

For lastebiler, busser, varebiler, landbruksmaskiner, anleggsmaskiner, ferger, nærskipsfart og fly, har virkemidlene vært magrere og mer uforutsigbare enn for privatbilismen,skriver NHO i sin replikk. (Illustrasjonsfoto)

Foto: NRK

NAF har utarbeidet et veikart for personlig transport. Formålet er å bidra til gode valg og sikre at politikken ikke skal gå seg vill. Veikartet inneholder mange gode beskrivelser, men dessverre kjører foreningen seg bort når det kommer til tiltak for næringslivet.

I NRK ytring viser kommunikasjonssjef Inger Elisabeth Sagedal i NAF til at det må tenkes nytt rundt virkemiddelbruken i transportsektoren for å raskere fase inn ny lavutslippsteknologi. Det er vi enige i, men det blir et lettvint svar å foreslå at regningen skal sendes til andre, dvs. næringslivet, slik det gis inntrykk av.

Det er også korttenkt: De fleste av NAFs medlemmer vil nok også være interessert i at varene som skal distribueres ikke blir unødig dyre og at det ikke blir vanskeligere å løse en av våre hovedutfordringer fremover: Hvordan skape flere arbeidsplasser i privat sektor. Det grønne skiftet må være motoren for dette, ikke bremsen.

Kostnadsdeling

Er det ett område som virkelig har hatt virkemidler som monner, så er det privatbilismen. En kraftig subsidiering av elbilene over flere år, kombinert med ingen eller lave bompenger og andre transportutgifter, har gitt tydelige resultater i salget av elbiler. Samtidig tyder alle signaler fra verdens bilprodusenter at markedet for lavutslippsbiler vil bli mer mangfoldig og gi mer reelle valgmuligheter i årene fremover. I tillegg har Stortinget vedtatt at 20 prosent av drivstoffet skal baseres på klimavennlig biodrivstoff i 2020.

Er det ett område som virkelig har hatt virkemidler som monner, så er det privatbilismen.

For lastebiler, busser, varebiler, landbruksmaskiner, anleggsmaskiner, ferger, nærskipsfart og fly, har virkemidlene vært magrere og mer uforutsigbare. Det til tross for at de nærings- og yrkesmessige mobile kildene står for om lag 2/3 av de samlede utslippene i transportsektoren.

Selv om vi står overfor store teknologiske endringer og muligheter også her, innebærer det risiko og kommersiell usikkerhet for en bedrift å være tidlig ute med ny teknologi. Derfor etterspør vi et tett samarbeid og kostnadsdeling mellom stat og næringsliv for å kunne implementere og skalere opp gode initiativ.

Miljøavtale for CO₂

I veikartet for næringslivets transporter som 13 samarbeidsorganisasjoner avleverte for ett år siden, var ett av forslagene å etablere en miljøavtale mellom stat og næringsliv for CO₂, med tilhørende CO₂-fond, for næringslivets transporter. Her kan tilsluttede virksomheter få fritak for å betale hele eller deler av CO₂-avgiften til staten.

De forplikter seg samtidig til å betale tilsvarende medlemsavgift til CO₂-fondet og gjennomføre kostnadseffektive utslippsreduksjoner. De tilsluttede virksomhetene kan samtidig søke om støtte fra fondet til dekning av merkostnader ved investering i lav- og nullutslippsteknologi.

Stortinget har vedtatt at 20 prosent av drivstoffet skal baseres på klimavennlig biodrivstoff i 2020.

Et bredt flertall på Stortinget har gitt regjering og næringslivet i oppdrag å starte en prosess der intensjonen er å lansere et CO₂-fond i 2019. Vi er glad for at prosessen nå er i gang og at myndighetene faktisk ønsker å se på nye virkemidler på transportområdet. Et CO₂-fond der avgiftene brukes aktivt til formålet, i stedet for å bli et proveny til staten, er både god klima- og næringspolitikk.

Brukerbetaling nødvendig

Et annet viktig moment som Sagedal berører er hvordan samferdselsinfrastrukturen skal finansieres i tiden fremover, etter hvert som lavutslippskjøretøy brer om seg. Etter vår vurdering er brukerbetaling en nødvendig forutsetning for å realisere de ambisiøse samferdselsprosjektene som både næringsliv og folk flest ønsker seg. Likevel er det grunn til å ha et kritisk blikk på utviklingen.

For mange viktige prosjekter utgjør bompengeandelen nå en vesentlig del av finansieringsgrunnlaget. Og i iveren etter å sende regningen til næringslivet, unnlater Sagedal å nevne at mange tyngre kjøretøy allerede betaler dobbel og trippelsats på mange strekninger sammenlignet med lettere kjøretøy.

For å sikre en forutsigbar finansiering av ny infrastruktur og bidra til bedre trafikkstyring uten at næringslivets konkurranseevne svekkes, bør en ta i bruk elektronisk veiprising – der man betaler for antall km kjørt, tid på døgnet og miljøegenskaper ved kjøretøyet. Et slikt system vil stimulere til mer effektiv utnyttelse av veinettet. Veiprising, med høyere priser i rushtiden, må kombineres med en sterk satsing på utbygging av kollektivtransport i de største byene.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook OG @NRKYtring på Twitter