Nå kommer den nye GMO-debatten

Ny teknologi og nye produkter kan endelig få debatten om genmodifiserte produkter ut av skyttergravene.

Ill. foto av liten gris i blomstereng.

FRISKERE GRISER: Med såkalt «genredigering» har forskerne klart å gjøre griser motstandsdyktige mot en alvorlig virussykdom. Et eksempel på at ny viten og nye teknikker også krever en ny debatt om genmodifiserte produkter, hevder kronikkforfatterne. (Illustrasjonsfoto)

Foto: VOLODYMYR BURDYAK
Kristin Halvorsen byline
Leder, Bioteknologirådet
Ole johan Borge
Direktør, Bioteknologirådet
Kronikkvignett Ytring

Debatten etter NRK-programmet Folkeopplysningens episode om genmodifisert mat (GMO) har demonstrert det vi i Bioteknologirådet har erfart utallige ganger: Få debatter er så preget av steile fronter og høy temperatur som når det er snakk om GMO. Samtidig sporer GMO-debatten lett av til en krangel om man er for eller imot enkelte sprøytemidler eller multinasjonale frø- og kjemiselskaper.

Altfor ofte ender man også med å diskutere gårsdagens produkter og gårsdagens problemstillinger om igjen. Vi ønsker nå å løfte blikket og ha en nyansert og fremtidsrettet diskusjon om genmodifisert mat.

Nye metoder

Hva mener vi når vi snakker om en fremtidsrettet GMO-debatt? Vi snakker om to ting: Ny teknologi og nye produkter. Teknologien først: Teknologiske fremskritt som den mye omtalte CRISPR-metoden gjør det nå mulig å gjøre genetiske endringer i alle typer organismer uten å sette inn nytt DNA i arvestoffet.

Dette kalles genredigering. De eksisterende GMO-ene på markedet er laget med «tradisjonell» genmodifisering, hvor man setter inn ett eller flere gener fra en annen organisme, med liten kontroll på nøyaktig hvor i arvestoffet det settes inn.

Få debatter er så preget av steile fronter og høy temperatur som når det er snakk om GMO.

Dette endres nå. Ved bruk av genredigeringsteknologi kan man enten endre gener uten å sette inn DNA, eller sette inn DNA på en helt presis og målrettet måte.

Hvordan kan dette resultere i nye produkter? I dag er det overveldende flertallet av GMO-produkter planter som er resistente mot enkelte sprøytemidler og/eller skadeinsekter. Nylig klarte imidlertid forskere å fremstille en genredigert gris som er resistent mot PORS-viruset, som forårsaker mye sykdom og død blant griser i mange land. Dette har de klart bare ved å fjerne en bitte liten bit av grisens arvestoff, uten å sette inn noe.

Bedre helse og større avlinger

Dersom dette er trygt og effektivt også i utenfor laboratoriet, har det potensial til å bidra til både økt dyrevelferd og økt lønnsomhet i landbruket. Andre forskere har utviklet en hvete som er motstandsdyktig mot meldugg.

Det jobbes også med å utvikle poteter som er resistente mot tørråte – en plage som koster norske potetbønder flere titalls millioner og forårsaker omfattende bruk av sprøytemidler. Atter andre forskere arbeider med å utvikle GMO-er med andre typer egenskaper som kommer forbrukerne mer til gode, som økt næringsinnhold, mat som ikke utløser allergiske reaksjoner eller glutenredusert hvete.

Det er også kommet enkelte lovende resultater fra arbeidet med å utvikle planter som kan dyrkes i en verden med et mer uvennlig klima – for eksempel ved at de tåler tørke eller mye regn.

Altfor ofte ender man med å diskutere gårsdagens produkter og gårsdagens problemstillinger om igjen.

Nye produkter

Kommer alle disse prosjektene til å lykkes? Helt sikkert ikke. Men om noen av dem gjør det, kan det markere et vendepunkt i GMO-debatten. Den norske genteknologiloven fastslår at når vi skal vurdere om en GMO skal tillates i Norge, skal det legges vesentlig vekt på om den har samfunnsmessig nytteverdi og er egnet til å fremme en bærekraftig utvikling.

Så langt har nesten alle GMO-søknadene Bioteknologirådet har uttalt seg om vært for sprøytemiddel- eller insektresistent soya, mais eller raps. Svært få av produktene har overbevist flertallet i rådet om at de er bærekraftige eller har samfunnsnytte i Norge. Det har også vært en stor utfordring å få tilstrekkelig informasjon fra selskapene om plantenes bidrag til bærekraft og samfunnsnytte.

Rådets flertall har derfor som oftest gått inn for at Norge skal nedlegge forbud – så langt. Hvis det kommer søknader om andre typer produkter, kan konklusjonen bli en annen.

Følg debatten: NRK Debatt på Facebook og NRK Ytring på Twitter

Ut av skyttergraven

De fleste fakta er omstridte i GMO-debatten. For noen representerer GMO håp om landbruksplanter med økt næringsinnhold som kan dyrkes under vanskelige forhold, eller dyr som er motstandsdyktige mot enkelte sykdommer. Andre forbinder GMO med frykt for økt sprøytemiddelbruk, skadelige miljøkonsekvenser eller sentralisering av matmakten hos internasjonale storkonsern. De følgende to poengene bør imidlertid danne et grunnlag for diskusjonen:

For det første: Det er ikke påvist at noen av de genmodifiserte matvarene som finnes på markedet er farlige å spise for mennesker. Det som regnes inn under samlebetegnelsen GMO er imidlertid i virkeligheten en rekke ulike produkter med ulike egenskaper, og det er like meningsløst å si at «all GMO er trygt å spise» som å si at «all GMO er farlig å spise». Hvert enkelt produkt må vurderes for seg.

Det er ikke påvist at noen av de genmodifiserte matvarene som finnes på markedet er farlige å spise.

For det andre: Når vi dyrker GMO-planter, blir de del av komplekse økosystemer hvor eventuelle uheldige langtidseffekter kan få store konsekvenser for mennesker og miljø. Derfor må vi legge føre var-prinsippet til grunn når vi vurderer dyrking av GMO-er, men eventuell risiko må samtidig måles opp mot produktets nytteverdi.

Ny GMO-debatt

Det tar tid å utvikle nye matprodukter ved hjelp av genteknologi, selv om den nye teknologien gjør at det går langt raskere og koster mindre enn før. Likevel må alle allerede nå bli med på en ny GMO-debatt som handler om både forbrukernes ønske om og behov for ren og trygg mat og all verdens bønders ønske om sorter som gir god avling med et godt dyrkingsregime, med minst mulig klimaavtrykk og negative effekter for miljøet.

Det viktigste spørsmålet er ikke om man er for eller imot GMO-mat av prinsipp, men om vi har en god og trygg matproduksjon som gjør at alle kan spise seg mette på sunn og god mat!

Bioteknologirådet arrangerer debatt om genredigert mat under Cutting Edge-festivalen i Oslo 18. oktober.