NRK Meny
Kronikk

Myten om mediagenerasjonen

Norske barn er ikke så mediekompetente at de ikke trenger veiledning fra voksne, skriver Bente Kalsnes, doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo.

The Gathering

Kan vi sette likhetstrekk mellom stor mediekonsum og mediekompetanse? Barn har likevel behov for veiledning fra foreldre og lærer, skriver Bente Kalsnes, doktorgradsstipendiat ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo. Dette bildet er hentet fra datatreffet The Gathering.

Foto: Øijord, Thomas Winje / NTB scanpix

Medietilsynet la nylig frem tall som gir et bredt portrett av barn og ungdommers medievaner. Hovedkonklusjonen tilsynet trakk var at «norske barn er mediekompetente». «Digital natives» er et begrep som kan virke naturlig å bruke når vi leser hvordan våre oppvoksende barn boltrer seg i smarttelefoner, konsoller på egne rom, spill og chattetjenester.

Den oppvoksende generasjonen er mediekonsumenter av rang, bare se på noen av disse tallene som må være i verdenstoppen for mediebruk:

Over halvparten av 9-16-åringer sier de har nettbrett hjemme, og 66 prosent av barna i samme aldersgruppe disponerer sin egen smarttelefon. Over 80 prosent av barna har endret på personverninnstillingene i Facebook, og alle norske 15-16-åringer, 97 prosent blant jentene og 94 prosent blant guttene, har en Facebook-profil. Blogg er foretrukket sosialt nettsted for 16 prosent av jentene mellom 15-16 år.

Den oppvoksende generasjonen er mediekonsumenter av rang.

Bente Kalsnes, doktorgradsstipendiat

Myten er problematisk

Men kan vi egentlig sette likhetstrekk mellom stort mediekonsum og mediekompetanse?

I mange år har vi sagt at barna kan mye mer om det digitale livet enn foreldrene. I undersøkelsen EU Kids online fra 2011 blir nettopp denne myten slått hull på. Bare én tredjedel av barna mellom 9-16 år var enig i at «Jeg vet mer om Internett enn mine foreldre». I rapporten blir det lagt vekt på at myten om barna som «digital natives» faktisk er problematisk, fordi det gjør at voksne legger mindre vekt på å utvikle barnas digitale kompetanse.

Myten om barna som «digital natives» er problematisk, fordi det gjør at voksne legger mindre vekt på å utvikle barnas digitale kompetanse.

Bente Kalsnes, doktorgradsstipendiat

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Da Medietilsynet presenterte sine tall i forrige uke, kom debatten, hvor jeg var ordstyrer, hele tiden tilbake til sosiale relasjoner når diverse kompliserte digitale situasjoner dukket opp. Altså – det er ikke alltid problemet er teknologien eller selve verktøyet, men relasjonene mellom barna som bruker dem. La meg trekke frem tre eksempel:

  • Fem prosent av de unge mellom 13 og 15 år svarer at de har sendt nakenbilde av seg selv på Internett eller mobil.
  • 15 prosent av barna i alderen 9 til 15 år svarer at noen har vært slemme mot dem eller mobbet dem via nett eller mobil i løpet av det siste året.
  • 30 prosent av 9-16-åringer svarer at de kjenner passordet til venner på sosiale nettverk.

Henger seg opp i tidsbruken

Barna vet hvordan de kan endre passord, sende (naken)bilder eller slemme meldinger anonymt. Men de trenger veiledning fra foreldre og lærere om hvorfor de bør la være å «facerape» en venninne eller sende hatmeldinger til en klassekompis. De trenger også å få høre hvorfor det ikke er så lurt å sende nakenbilder til en nettvenn, eller til og med en kjæreste, fordi man ikke vet hvor bildet vil ende opp. Og for å få til det må både foreldre og lærere snakke med de unge, om de vanskelige og noen ganger flaue temaene som vi helst vil unngå å ta opp.

Det er interessant å se at det er tidsbruken, og ikke innholdet i barnas mediekonsum, foreldrene henger seg mest opp i.

Bente Kalsnes, doktorgradsstipendiat

Selv om norske foreldre og lærere bruker mye tid på de unge, så er det interessant å se at det er tidsbruken, og ikke innholdet i barnas mediekonsum, foreldrene henger seg mest opp i. Fire av ti foreldre er uenige med barna sine om hvor mye tid de skal bruke på Internett og dataspill, og tallene er enda høyere for gutter og dataspill. Jo eldre barna blir, jo mindre kjennskap har foreldrene til innholdet i ungdommenes spillvaner eller foretrukne nettjenester.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Det gamle nettvettrådet om å sette pc-en i stua gjelder ikke i dagens mediebilde, der flertallet av barna har både konsoller, tv, laptop og smarttelefon på rommet sitt. Derimot fungerer et annet gammelt nettvettråd: Å snakke med barna og interessere seg for det de driver med på ulike plattformer.

Trodde Wikipedia var redaksjonell

Ja, det kan ofte skorte på den digitale kompetansen hos foreldre og lærere, noe disse tallene om læreres digitale ferdigheter fra rapporten Monitor 2011 Skolens digitale tilstand viser:

  • 40 prosent av lærerne må ha hjelp eller får ikke til å bruke regneark og tegne en graf.
  • Bare 54 prosent av lærerne på syvende trinn visste at artikler på Wikipedia ikke er redaksjonelt vurdert.
  • Mange lærere er usikre på opphavsrettsspørsmål dersom de ønsker å bruke bilder fra Flickr eller Facebook i prosjektrapporter de skal publisere.

    Selv om lærere kan henge bakpå i en del digitale situasjoner, løser man ikke nødvendigvis på situasjonen ved å sette de unge «digital natives» i førersetet.

    Bente Kalsnes, doktorgradsstipendiat

Selv om lærere kan henge bakpå i en del digitale situasjoner, løser man ikke nødvendigvis på situasjonen ved å sette de unge «digital natives» i førersetet. Hele 55 prosent av elevene ønsker at mor og far skal lære dem fornuftig bruk av mobiltelefon, dataspill og Internett, deretter skolen, som er foretrukket av 44 prosent av elevene. Lenger ned på listen står venner, Internett, myndigheter og tv.

Foreldre og lærere har overraskende mye tillit på dette området. Kanskje barna kan hjelpe lærerne med å legge inn grafer i Excel, så kan de voksne hjelpe barna med å løse konflikter på sosiale nettverk?