Kronikk

Myteknusing om Norge

Nordmenn er som en saueflokk, pleide faren min å si. Men vi er ikke som vi tror.

Harald Eia

Nordmenn er ikke konforme. Vi er tvert imot hyper-individualister, skriver Harald Eia.

Foto: Cornelius Poppe / Cornelius Poppe

Vi er alle eksperter på det norske samfunn, men nå er synsingens tid forbi.

Noe av det forunderligste jeg vet, er hvor lett vi alle har for å komme opp med forklaringer på alt mulig. Selv om vi egentlig ikke har peiling.

Vondt i ryggen? «Vi har veldig dårlige stoler på jobben.» Sliten og trøtt? «Det gikk over da jeg sluttet å spise karbohydrater, gitt.» Bedriften din gikk konkurs? «Du tenkte ikke positivt nok.»

Vi ser mønstre overalt, også når de ikke er der.

Ikke minst når vi skal forklare det norske samfunn. De fleste av oss har alskens hjemmesnekrede teorier om hvorfor Norge er som det er. Hvorfor er vi så rike. Hva som er typisk norsk. Hvordan vi er preget av 500 år med luthersk kristendom.

Vi smører ikke smøret på den hullete siden av knekkebrødet.

Men det fantastiske er det nå faktisk går an å finne ut av disse tingene på ordentlig. Store internasjonale undersøkelser og tilgang til mer data, har gjort det mulig å nøste opp i hva som er bak og fram, årsak og effekt, i spørsmål som tidligere har vært overlatt til spekulasjoner.

Man kan kanskje ikke sette to streker under alle svar helt ennå, men det er i alle fall mulig å teste en del av de vanligste teoriene om Norge. Synsingens tid er forbi.

Nordmenn og kristendommen

Du har sikkert hørt at nordmenn er påvirket av protestantismen og derfor blitt et nøysomt folkeslag som setter ærlig arbeid foran fritid og lediggang. Vi smører ikke smøret på den hullete siden av knekkebrødet, og får dårlig samvittighet hvis vi sitter for lenge med hendene i fanget.

Ser vi imidlertid forbi det anekdotiske, virker det ikke som om disse verdiene sitter særlig sterkt i oss lenger. Ikke bare er vi blant dem som har kortest arbeidsdager. Skal vi tro den store internasjonale spørreundersøkelsen World Values Survey er vi også blant dem som bryr seg minst om nøysomhet.

Bare 14 prosent av nordmenn mener at «sparsommelighet» er en viktig verdi å lære barna sine, mot over 70 prosent i Sør-Korea.

Hvor tomt og meningsløst synes du livet ditt er, egentlig?

Sammen med svensker og finner er vi dessuten de som er desidert minst opptatt av å innprente den protestantiske dyden «hardt arbeid», i våre barn. De som synes verdien «hardt arbeid» er viktigst, er georgierne og vietnameserne.

Den norske tomhetsfølelsen

En annen ting du kanskje har hørt, er at rikdommen har gjort livene våre meningsløse. «Lever vi rike liv i det rike landet?» spurte Jens Stoltenberg retorisk i nyttårstalen sin i 2001, og svarte selv med et Ole Paus-sitat: «Vi har alt, men det er også alt vi har».

Men ifølge alle tilgjengelige undersøkelser av livskvalitet, er svaret på Stoltenbergs spørsmål et rungende ja. For til tross for at vi har dekket mange av våre materielle behov, er nordmenn blant de i verden som rangerer livene sine som mest meningsfulle.

Når nøden ikke tar for stor plass i tilværelsen, kan vi dyrke interessene våre, pusse opp, reise til steder besteforeldrene våre bare kunne drømme om, trene, lese, få mer tid med venner og familie.

Vi ser mønstre overalt, også når de ikke er der.

Kjenn på det selv: hvor tomt og meningsløst synes du livet ditt er, egentlig?

Den konforme nordmannen

«Nordmenn er som en saueflokk» pleide faren min å si når vi satt i kø på vei hjem fra hytta, «alle skal dra hjem fra ferie på samme dag.» Som om folk dro hjem fordi andre gjorde det, og at det ikke handlet om at det var søndag i slutten av fellesferien.

Norske kunstnere, som Pushwagner, har ofte bekreftet forestillingen, og tegnet et bilde av nordmenn som konformister som ukritisk lystrer myndighetene og massekulturens minste vink.

Når man ser rundt seg, er det også lett å få øye på mønstre som passer inn med denne saueflokk-teorien. Nordmenn er jo ganske like. Se bare på hvordan vi bor. Det er rekkehus, og hageflekker med trampoliner overalt. Alle pusser opp. Alle går i fjellet. Og alle drar på ferie til Syden. Men dette handler antakelig om at Norge er et egalitært samfunn, med en gigantisk middelklasse.

Bare 14 prosent av nordmenn mener at «sparsommelighet» er viktig å lære barna.

Det betyr at mange lever like liv, men det betyr ikke nødvendigvis at vi er konformister.

Nordmenn elsker uavhengighet

Snarere er det mye som tyder på det motsatte. Vi har den høyeste andel av befolkningen som er enig i påstanden: «Jeg prøver å være meg selv heller enn å følge andre.»

77 prosent av nordmenn svarer bekreftende på denne påstanden, mot bare 38 prosent i individualismens hjemland, USA. Det er heller ingen i verden som mener de har større råderett over eget liv enn oss. Eller som er mer opptatt av å lære sine barn å bli uavhengige.

Nordmenn er ikke konforme. Vi er tvert imot hyper-individualister. Ektefødte barn av en sterk velferdsstat, som ved å bryte ned tidligere avhengighetsbånd til familie, sjefer, kirken og andre autoriteter, gjør oss friere til å leve livene som vi selv ønsker. Derfor føler vi da oss også friere enn de aller fleste mennesker i verden, amerikanere inkludert.

Gode tider for de nysgjerrige

Det finnes mange forestillinger om Norge og nordmenn som virker fornuftige og opplagte. Men nå, kanskje for første gang, finnes det undersøkelser av mennesker i alle kulturer, fritt tilgjengelige for alle.

Sånn sett er det dystre tider for alle som har utbasunert ting om det norske samfunn på ganske tynt grunnlag. Jeg har vært en sånn selv, det innrømmer jeg blankt. Men desto bedre tider for alle som er nysgjerrige og åpne for ny kunnskap om det eksotiske samfunnet Norge egentlig er.