Hopp til innhold
Kronikk

Mobbing stiller krav til skolens handlinger og holdninger

Mangeårig arbeid mot mobbing har ikke virket. Brennpunkts dokumentar om mobbing viser dette.

Arnar hadde ikke venner og ble mobbet gjennom store deler av oppveksten. Vi har fulgt ham fra 13-årsalderen. I dag er han 21. Mia hadde det også tøft på skolen i flere år, og var dypt ensom. I 2015 tok hun sitt eget liv, bare 12 år gammel. Vi har fulgt foreldrenes fortvilte forsøk på å forstå hva som gikk galt.

Brennpunkts dokumentar handlet om Arnar og Mia som ble mobbet i oppveksten. I august kom en ny lov om mobbing som gir elevene bedre rettigheter og skolene tydeligere plikter. Nå må loven følges opp av både ledelse og ansatte i skoleverket, skriver barneombundet.

NRK Brennpunkt fortalte nylig om Mia som opplevde mobbingen som så vond at hun tok livet sitt. Og vi fikk se et modig intervju med Arnar som flyttet helt fra Karasjok til Arendal for å komme unna mobberne.

Mobbing er farlig og svært skadelig. Rettssaker og forskning viser at mobbing kan ha negativ virkning på elevenes læringsutbytte og trivsel, fullføring av videregående opplæring og kan skade deres psykiske og fysiske helse. I ytterste konsekvens kan det føre til at barn tar selvmord.

I august kom en ny mobbelov som gir elevene bedre rettigheter og skolene tydeligere plikter for å forhindre mobbing.

Vi må nå sørge for at barn får oppfylt sin rett til et trygt og godt skolemiljø, og at loven gir et reelt rettsvern. Skolens ansvarsfraskrivelser og dårlige holdninger kan gjøre at mobbeloven ikke etterleves. Vi må våge å ta tak i dette for å komme videre i arbeidet. Kort sagt: Ansatte i skolen må være modigere på elevens vegne.

Ansvarsfraskrivelse

Mange elever og foreldre opplever en ansvarsfraskrivelsene fra skolen i mobbesaker. Dette er den første utfordringen man må overvinne hvis man skal få slutt på mobbing.

Vi kjenner til tilfeller der skolen har sagt at dette er bare en «konflikt», eller de hevder at de har prøvd alt uten at det virker.

Ansatte i skolen må være modigere på elevens vegne.

Den nye mobbeloven understreker at dette er i strid med loven. Vi forventer nå at Fylkesmannen slår hardt ned på denne typen ansvarsfraskrivelser når elever og foreldre klager til dem. Ansvarsfraskrivelsenes tid må være forbi.

Arnar. Fra brennpunkt 19.9.2017

Arnar er nå blitt voksen, og fortalte i Brennpunkt-dokumentaren om mobbingen på skolen i oppveksten. Bildet er fra opptakene som ble gjort for flere år siden, da Arnar var skolegutt i Karasjok.

Foto: NRK

Dårlige holdninger

Den neste utfordringen er dårlige holdninger. Vi kan være enige i at barn og unge ikke skal bli mobbet, men når elever faktisk blir mobbet ser vi at unnskyldningene kan være mange.

Vi har sett at voksne mener at mobbingen er elevens egen skyld, eller at eleven er for sart og «må tåle såpass».

Skolens holdninger til regelverket kan også være problematisk. Eksempler på dette er skoler som uttaler at regelverket er for vanskelig å forstå, eller at det tar for lang tid å oppfylle kravene som Stortinget har fastsatt.

Mobbeloven må også ses i sammenheng med barns rett til utdanning. Barn i Norge velger ikke om de skal ha grunnskoleopplæring. Eleven og foreldrene må derfor være trygge på at skolen stopper mobbingen så raskt som mulig hvis mobbing skjer. Skolen kan ikke gjemme seg bak at regelverket er komplekst. Er det vanskelig, må skolen skaffe seg kunnskap. Dette er et lederansvar.

Arbeidet mot mobbing må være langsiktig og systematisk, og gjennomsyre alt skolene gjør

Langsiktig og systematisk arbeid

Arbeidet mot mobbing krever en helhetlig tilnærming fra skolens side. Det må være langsiktig og systematisk, og gjennomsyre alt skolene gjør. Djupedal-utvalget viser til at det i forskning trekkes frem fem forhold som særlig er viktige i arbeidet mot mobbing for å skape gode skolemiljø:

1. God skoleledelse hvor rektor engasjerer seg i skolemiljøarbeidet og prioriterer det.

2. Skolekulturen er inkluderende med nulltoleranse mot mobbing og andre krenkelser. Skolen jobber med sine normer, holdninger og verdier.

3. Gode relasjoner mellom elevene og de ansatte. Elevene føler seg sett og er trygge på at de kan fortelle ansatte hvordan de har det.

4. Skolen jobber med elevenes sosiale kompetanse og etablering av gode elev-elevrelasjoner. Elevene involveres i arbeidet med skolemiljø.

5. Samarbeidet med foreldrene er prioritert. Gode relasjoner til foreldrene som gruppe og enkeltforeldre kan virke positivt.

Forebygging og håndtering av mobbing

Gode skoler prioriterer forebygging, og jobber målrettet for å hindre at mobbing og andre krenkelser skjer. De gir oppmerksomhet om temaet og kunnskap. På gode skoler har de ansatte oppdatert kunnskap om mobbing og trening i å avdekke og stoppe mobbing. Skolen snakker med elevene om hva mobbing er, og hvordan det håndteres.

Gode skoler har ansatte som handler raskt og riktig når mobbing oppdages. De oppfyller plikten de har til å sette inn tiltak hvis de oppdager eller har mistanke om at elever ikke har det trygt og godt på skolen. Denne aktivitetsplikten inneholder en oppskrift på hvordan man håndterer en mobbesak. Alle ansatte må kjenne den, og rektor har ansvar for at de gjør det.

Gode skoler setter inn kunnskapsbaserte tiltak mot mobbing, ikke bare mot den som er utsatt, men mot miljøet og andre elever. De hører elevene om hva som kan være aktuelle tiltak for å løse en sak, og evaluerer tiltakene sine. Er gode skoler i tvil om tiltak, velger de tiltak som beskytter elever som har blitt utsatt for mobbing.

Gode skoler gir seg ikke før saken er løst

Å stoppe mobbing krever ansatte som er sitt ansvar bevisst. Skolen skal ikke skyve ansvaret over på andre. Gode skoler gir seg ikke før saken er løst og eleven igjen har det trygt og godt på skolen. Da er gode holdninger og handlinger avgjørende.

Brennpunkt-dokumentaren «Arnar og Mia» er en viktig påminnelse om hvorfor arbeidet mot mobbing er så viktig, og hvorfor voksne må ta ansvar.

Følg NRK Debatt på Facebook og Twitter