Jeg ønsker å fortelle om min bakgrunn og grunnen til at jeg kom til Norge. Hvorfor jeg lærer norsk. Kan kravene stanse meg for å oppnå målet mitt og mine ønsker, hva satser jeg mest på? Diktene som jeg har lest i det siste har inspirert meg om menneskets verdighet. Derfor forplikter jeg meg til å oppnå målet som jeg satte meg allerede i grunnskolen.
Jeg heter Khairy, Ahmad Farid og kommer fra Afghanistan. Jeg ble født i 1986. Jeg har gått barne- og ungdomsskole i samme by som jeg ble født. Etter noen år flyttet jeg til hovedstaden Balkh for å gå på videregående skole. I 2012 studerte jeg første året av medisin på universitet.
Jeg jobba for det norske militæret som tolk i syv år i Afghanistan. Jeg kom til Norge som flyktning sommeren 2013. Jeg gikk på norskkurs i cirka ni måneder for å lære språket. Etterpå jobbet jeg, samtidig som jeg gikk på voksenopplæring på Ski videregående skole, generell studiekompetanse. Som er ferdig til sommeren. I vår skal jeg ta realfagene som jeg trenger for å studere videre.
Hvorfor krig?
Det første jeg hørte etter at jeg var født, var lyden av våpen og bomber. Jeg var seks år da jeg begynte på skolen. Da var det borgerkrig. Ingen kunne forutsi hva som kunne skje på skoleveien på grunn av krigen.
Jeg spurte faren min om hvorfor vi har krig i landet vårt. Men jeg fikk aldri et fornuftig svar. Det var da jeg begynt å tenke. Finnes det ikke noe annet folk kan drive med istedenfor krig?
Jeg fant ut at de trengte å tenke på menneskeverdet, som hvordan man kan hjelpe hverandre i det samfunnet vi bor i. Det derfor jeg har satt meg som mål å bli lege og bruke utdanningen min til å hjelpe andre. Hvert enkelt menneske har evner og ansvar for å ta vare på hverandre. Våpen må byttes med penn.
Gir mitt liv
Det har vært krig i landet vårt i nesten 40 år. Mange tusen mennesker er på flukt og hundrevis av sivile innbyggere blir drept hver dag. Jeg kan kanskje ikke redde hele landet, men noen må bane vei for kommende generasjoner. Derfor er jeg klar til å gi mitt liv dersom det kreves. Jeg er inspirert av følgende dikt av Arnulf Øverland:
Du mener, det kan ikke være sant,
Så onde kan ikke menneske være.
Der fins da vel skikkelig folk iblant?
Bror, du har ennu meget å lære!
Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det – forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!
Hjelpe folk i Afghanistan
Det er mange krav i Norge, men fattige folk som lider hver eneste dag i Afghanistan har det mye vanskeligere. Derfor kan jeg ikke la disse kravene stanse meg.
Jeg tenker ikke på at jeg skal tjene mange penger for å ha et luksusliv. Jeg ønsker å hjelpe folk i Afghanistan som ikke får hjelp av offentlige tjenester på grunn av korrupsjon og så videre. Jeg vil gjerne gi et godt eksempel: en soldat hadde vært i afghansk militær i mange år da han gifta seg. Etter 30 dager måtte han på jobb. Han ble drept av Taliban. Kona hans var gravid og måtte til sykehus for å føde. Hun ble stoppet foran inngangen og fødselen skjedde ute på gata. Slike hendelser gjør at jeg ønsker å nå målet mitt så fort som mulig.
Frivillig helseorganisasjon
Jeg er ikke alene om å tenke i denne retningen. Noen av vennene mine er allerede leger og noen jobber i domstolen i Kabul. Jeg ønsker å åpne en frivillig helseorganisasjon i Afghanistan som skal tilby gratistjenester for folk som ikke har råd til behandling eller annen hjelp. Vennene mine vil samarbeide med meg.
Prosjektet skal fullføres ved hjelp av økonomisk og praktisk bistand fra venner og andre. Vi ønsker å samle penger og annen hjelp fra forskjellige kanter av verden.
Dersom det går som planlagt, vil vi utvide arbeidet til forskjellige storbyer i Afghanistan for å vise folk at det er meget mulig å bidra med gratishelsetjeneste, også for dem som ikke får statlig støtte. De som ikke har kontakter eller penger til å bestikke, får ikke riktig behandling ved offentlige helsetjenester. Dette er noe jeg drømmer om å endre på en gang i fremtiden.
Vilje får oss videre
Penger er ikke en løsning på alt. Det er vilje som får oss videre. Jeg flyttet til Norge på grunn av sikkerhetsproblem. Nå har jeg utdanningsmulighet. Da tenkte jeg å benytte denne muligheten veldig godt og ta den med til Afghanistan som en gave fra Norge. I tillegg har jeg lært meg mange andre ting. For eksempel: Frivillighet, økonomisk støtte til andre fattig land som trenger hjelp og dugnad. Disse tingene ga meg et veldig stort inntrykk av menneskeverd. Det satser jeg på resten av livet mitt. Dersom jeg ikke får det til, vil jeg flytte til andre land for å studere.
FØLG: NRKDebatt på Facebook
Mine sterke ønsker kan være veien til suksess. Derfor har jeg veldig lyst til å fullføre prosjektet mitt så fort som mulig. Til slutt stoler jeg på mine oppfatninger og ønsker. Ingen krav kan stanse meg. Fordi mitt mål er ikke å tjene penger, men å jobbe for menneskeverdet.
Denne teksten ble skrevet som en fordypningsoppgave i norsk på videregående skole.
