Hopp til innhold
Kronikk

Menneskeverd i fare

Stadig flere ungdomspartier er for aktiv dødshjelp og vil utvide abortgrensene. Hvilken plass har menneskeverd i deres fremtid?

Knut Arild Hareide

Unge Venstre foreslår å innføre fri abort til 24 uker. Kan de virkelig mene dette samtidig som de vet at helsepersonell på norske sykehus nå kan redde barn helt ned i uke 21, spør Knut Arild Hareide. (Bildet er fra et besøk i Sarons Dal i juli 2016)

Foto: Geir Ingar Egeland / NRK

Det har blåst kraftig rundt KrF den siste tiden. Det er jeg den første til å innrømme. Det har blitt stilt spørsmål ved om det i hele tatt er bruk for KrF i norsk politikk. Flere enn meg har nok fått med seg at det finnes dagsaktuelle saker som gir klare svar på det spørsmålet. Vi har den siste tiden sett en rekke utspill fra ungdomspartier rundt viktige spørsmål der aktiv dødshjelp og utvidede abortgrenser, troner på toppen av listen.

Mener de virkelig at barn som kan puste, føle og tenke – skal kunne tas livet av?

Dette er ikke hyggelig lesning for de av oss som kjemper for det ukrenkelige menneskeverdet:

Radikale forslag

Jeg tar ungdomspartiene på alvor. Derfor er dette utspill og forslag som gjør at jeg med enda større kraft og intensitet blir motivert til å kjempe for menneskeverdet. Alle disse forslagene vil rokke ved menneskets ukrenkelige verdi, slik at begrepet menneskeverd nesten helt vil miste sin mening.

Forslagene fra ungdomspartiene er så radikale at de ikke bare flytter grenser som er til for å beskytte menneskeverdet, men konsekvensen kan bli at disse grensene utraderes fullstendig.

Det kan nesten fremstå som om flere av forslagene ikke er gjennomtenkte.

Grunnen til at jeg sier det, er at jeg håper at eksempelvis Unge Venstre ikke helt har tenkt gjennom sitt forslag om å innføre fri abort til 24 uker. Kan de virkelig mene dette samtidig som de vet at helsepersonell på norske sykehus nå kan redde barn helt ned i uke 21?

Mener de virkelig at barn som kan overleve selv utenfor mors liv, som selv kan puste, føle og tenke – skal kunne tas livet av?

Barn som på 70-tallet ble født altfor tidlig kan nå overleve.

Jeg velger å tro at forslagene ikke er gjennomtenkt, men er likevel sterkt kritisk til at man kan foreslå så radikale endringer uten å ta innover seg konsekvensene.

Fra KrFs perspektiv går disse forslagene i helt feil retning. Et velbegrunnet forslag er å gi barn i mors liv sterkere rettsvern. For mye har endret seg siden de opphetede abortdiskusjonene på 70-tallet.

Den største og fremste endringen er at legevitenskapen har utviklet svært sofistikerte metoder for å redde barn som blir født altfor tidlig. Barn som på 70-tallet ble født for tidlig og som ikke kunne reddes, kan nå overleve. Disse barna trenger et styrket rettsvern – ikke en ytterligere svekkelse!

Død under press

Vi kan stille mange spørsmål til Unge Høyre og Grønn Ungdoms forslag om å innføre aktiv dødshjelp i Norge.

Hvis vi bruker erfaringene fra andre steder i Europa som eksempel, er det absolutt ikke noe som bør etterfølges. I Nederland vet vi at 18 mennesker benytter seg av aktiv dødshjelp, 18 mennesker hver dag. Det er i seg selv svært høye og urovekkende tall.

Enda mer alvorlig er den nye utviklingen i retning av at flere og flere får innvilget aktiv dødshjelp på bakgrunn av psykisk smerte.

Det er ofte de unge og friske som er mest for dødshjelp.

I 2017 fikk 38 prosent flere enn året før, aktiv dødshjelp på grunn av psykisk smerte. I Nederland er eksempelvis ensomhet brukt som begrunnelse for aktiv dødshjelp.

Hele argumentet om at aktiv dødshjelp skal være frivillig og uten press fra samfunnet for øvrig, tilbakevises også av eksemplene fra Nederland og andre steder hvor aktiv dødshjelp er lovlig: Det betydde for eksempel at en 67 år gammel kvinne med Alzheimer fikk utført aktiv dødshjelp, selv om hun ikke kunne uttrykke seg selv.

Hva samfunnet ser på som uutholdelig endrer seg, noe som igjen preges av samfunnets syn på handikappede og psykisk syke.

Det kan føre til at legene som innvilger aktiv dødshjelp, blir mer villige til å gi stadig nye pasientgrupper denne «behandlingen».

Når Unge Høyre eller Grønn Ungdom argumenterer for aktiv dødshjelp, bruker de argumenter om at de ikke ønsker en slik utvikling her.

Det er «bare» de aller mest uutholdelige lidelsene som skal kvalifisere til aktiv dødshjelp, sier de. Slik var det også i Nederland i 2002, og nå er utviklingen gått stadig lenger bort fra grunntanken om et ukrenkelig menneskeverd.

Vi vil kjempe mot

Ellers er ungdomspartienes kamp for aktiv dødshjelp interessant på et annet vis. Det er nemlig ofte de unge, friske som er mest for dødshjelp, mens fagpersoner som er tett på menneskene som man vil tilby aktiv dødshjelp, er sterkt imot forslagene.

De med størst kunnskap om pasienten synes å være mest mot forslagene.

Hva samfunnet ser på som uutholdelig endrer seg.

KrF kan og skal kjempe mot disse forslagene. Det som gjør Norge til et av de mest inkluderende og gode samfunnene å bo i verden, er blant annet at tanken om menneskeverdet står sterkt her.

Jeg tror ikke Norge vil bli et bedre land å bo i, dersom ungdomspartienes fremtidsbilder blir virkelighet.

Det er også interessant å se at de menneskeverdsfiendtlige forslagene kommer fra både høyresiden og venstresiden.

Det viser tydelig at KrFs stemme i disse debattene ikke bare er sårt tiltrengt, men helt avgjørende for å sikre at menneskeverdet også i fremtiden skal bestå.