Denne replikken er et svar til Manifest-redaktør Mímir Kristjánssons kronikk «Dette er ikke en gave».
Olav Thon har gitt bort sitt selskap til en stiftelse. Dette betyr i praksis at de selskapene som Olav Thon hittil har eid personlig er overført til et styre uten juridiske eiere eller at kapitalen eier seg selv, men hvor formålet er videre drift av Olav Thon Gruppen. Dette betyr at Olav Thons selskaper er sikret på norske hender for all fremtid.
Andre kjente stiftelser i Norge er Gjensidigestiftelsen, Det Norske Veritas, SINTEF, NEMKO – og Stiftelsen Manifest/Foreningen Manifest Analyse hvor Mímir Kristjánsson er redaktør. Stiftelser som ikke er ideelle, og det er ikke tilfellet med Olav Thon Stiftelsen, betaler normal bedriftsskatt som alle andre virksomheter i Norge.
Felles for alle disse stiftelsene er at de bidrar med langsiktighet, stabile norske arbeidsplasser med tilhørende personskatteinntekter der hvor de er lokalisert, skatt på overskudd fra driften av selskapene i stiftelsen med mere. Jeg er sikker på at alle kommuner som har arbeidsplasser tilhørende disse stiftelsene er veldig fornøyd med den skatteinntekt som genereres hvert år til gode formål.
Én taper
I saken om Olav Thon Stiftelsen så er kanskje den eneste tapende part Hol kommune, som har nytt godt av Olav Thons personlige skatt på over 100 millioner hvert år. Men her har kanskje Olav Thon andre ess i ermet? Uansett så er det vanskelig for Olav Thon å betale skatt til Hole kommune etter sin død, og jeg har vanskelig for å tro at Hol kommune har regnet med det.
Det er kanskje det at Olav Thon ikke klarer å betale sin skatt etter sin død som Mimir og Manifest mener er skattesnylteri og en gigantisk skatteflukt?
Bevisst skattenylteri?
Den eneste av organisasjonene nevnt over som ikke bidrar med skatt til felleskapet er Stiftelsen Manifest/Foreningen Manifest Analyse. Er dette bevisst skattesnylteri og skatteflukt fra Mímir sin arbeidsgiver?
Ordtaket «gjør din plikt, krev din rett» bør gjelde alle, og kanskje burde venstreradikale Manifest også konsentrere seg om å bidra til felleskapets kake, i stedet for å rakke ned på dem som faktisk gjør det.
