Kronikk

Make Sørlandet greit again

Har du ikke hatt det greit på norgesferie? Ikke vi heller.

Sørlandsidyll

«Greit» dekker hele spekteret av det sørlandske følelsesliv, skriver kronikkforfatteren, som selv er sørlending. Foto: Halvard Alvik / NTB scanpix

Foto: Halvard Alvik

Kunsten å være turist på Sørlandet er å ikke oppføre seg som en.

Du må ankomme langsomt, sånn at sørlendingen får anledning til å si velkommen. Eller i hvert fall rekke å tenke på at han skulle ha sagt det.

Og så må du forstå bruken av ordet «greit».

«Greit» dekker hele spekteret av det sørlandske følelsesliv.

Å lykkes i å kapre drømmedama, er «greit».

Om jorda går under i morra, er det «ikke greit».

Det nærmeste vi kom Ibsen, var Terje Vigen Pizza.

Så er det viktig å tilpasse seg tempoet.

Jeg bor i uthavna Ny-Hellesund, ei mil vest for Dyreparken. Den sørlandske kystkulturen med uthavnene oppsto på grunn av seilbåtene. Vinden styrte tempoet.

Å seile fra Lindesnes til Kristiansand kunne ta alt ifra tre timer til 14 dager. Det har satt sitt preg.

Vi reagerer ikke så spontant når turister tråkker over streken, eller rettere sagt dørstokken.

Da kan de mest fascinerende situasjoner oppstå – om en har sørlandsk tålmodighet til det.

Vi er knallgode på å kjede folk i hjel.

I fjor sommer sto det plutselig to turistfamilier hjemme i gangen min, og spurte om dette var et museum.

«Nei, det er ikke det,» sa jeg. «Å, nei,» sa de, og sto fortsatt der.

«Det er et privat hjem,» presiserte jeg. «Å, ja, er det?,»svarte de.

De fortsatte å kikke rundt seg. Da de gikk ut igjen, var det ikke fordi det var et privat hjem, men fordi de ikke synes det var noe å se på. Taktikken lyktes.

Den sørlandske måten å holde turister unna på, er ikke å jage dem vekk. Det passer ikke vår væremåte.

Vi er derimot knallgode på å kjede folk i hjel. Det kan ta sin tid, alt fra tre timer til 14 dager. Men det lykkes til slutt.

Et godt råd er altså å ikke gå inn i private hjem. Det kan bo en innflytta nordlending der.

Det kan bli veldig anstrengende å skulle kose seg for flere millioner bare på noen få dager.

Til Sørlandet kommer folk som har kjøpt seg store, dyre båter. Da må de selvfølgelig kose seg i dem, men de har bare et par uker til rådighet. Det kan bli veldig anstrengende å skulle kose seg for flere millioner på bare noen få dager.

De klarer ikke å holde fartsgrensa, for de skal jo rekke over mest mulig, uten at de egentlig får med seg noe som helst. Greit.

Bortsett fra sine egne selfiebilder, med Sørlandet som kulisse.

Har du det greit ellers?

Tidlig i sommer satt jeg på brygga med en kamerat. Vi koste oss med et par øl.

En stor ribb kom forbi, med to forsofne menn som skulle kose seg i den nye båten.

De kjørte litt vel fort, og skapte litt høye bølger. Sikkert for å kose seg ekstra mye. Han ene ropte til oss: «Det der så koselig ut!».

Vi kunne ropt tilbake: «Det der så anstrengende ut».

Eller på sørlandsk: «Har du det greit ellers?».

Det er dét mange sørlendinger ikke forstår. Hvis du skal kose deg, hvorfor ikke bare kjøpe et par øl, og ikke en heil ribb?

Men selvfølgelig: butikken er åpen og Sørlandet er åpent.

Sjøl om det ikke alltid det du er på jakt etter som er åpent. Da gjelder det å være pragmatisk.

Jeg var i Grimstad ei gang, og skulle hjelpe ei dame fra Kina, som ville se byen hvor Henrik Ibsen hadde bodd. Hun hadde satt av dagen til å se spor av Ibsen.

Vi leita rundt, men det eneste som vi fant var bymuseet, som var under renovering og pakka inn i plast.

Det nærmeste vi kom Ibsen, var Terje Vigen Pizza.

Det endte med at hun spanderte middag på meg på byens kinesiske restaurant.

Går du forsiktig fram, kan du få oppleve selv ur-sørlendingen.

På Sørlandet må du være forberedt på uvante situasjoner, og være klar til å omstille forventningene radikalt. Det kan oppstå pinligheter.

Men har du en solid omstillingsevne, kan de bli for rene attraksjoner å regne.

På et hotell i landsdelen for et par uker siden, kom jeg og følget til middag. Vi lurte på hva som sto på menyen.

Den unge servitøren opplyste om at det var to retter: Den ene var kjøttkaker, med grønnsaker, poteter og saus, og den andre var laks med grønnsaker, poteter og saus.

Maten smakte som beskrevet.

Det mest imponerende var hvordan servitøren presenterte menyen som om det var attraktivt å kunne tilby hele to retter, med fire ulike ingredienser.

Da har du valget.

Skal du i Dyreparken på Sabeltann-show, og er bekymret for om folk overholder én-meters-regelen, er rådet:

Kjøp et plastsverd til alle i familien, og lær å veive med det i alle retninger av minstemann.

Da holder du garantert alle på korona-avstand.

Knurr gjerne på Sabeltann-vis, for å markere reviret.

«Greit» dekker heile spekteret av det sørlandske følelsesliv.

Men hvor ligger hele Sørlandets hemmelighet? Der hvor det er idyll, spenning og avstressing. Et sted der det ikke er så mange turister, og for den saks skyld ikke for mange sørlendinger heller. Det kan jo bli for mye av begge deler.

Da må du søke til røttene. Du må reise innover fra kysten, til der hvor tømmeret som bygde Amsterdam hadde sine røtter. Til de indre bygder, Sørlandets indrefilet. Der ligger barnevandrerstier, jernverk, tømmerrenne, damplokomotiv, vedfyrt dampbåt, sluser, eksotiske sykkeltraseer, utallige badekulper og øde sandstrender.

Dra inn der, i naturen og senk tempoet nok. Går du forsiktig fram, kan du få oppleve selve ur-sørlendingen.

Beveren.

Men dukker beveren opp i din nærhet, har du klart det som kanskje ferien er til for: å finne roen.

Hadde ikke det også vært greit?

Kunsten å være turist på Sørlandet er å ikke oppføre seg som en.

Sørlandet var greit i fjor og i forfjor. Det kan det bli i år, også. Det er opp til hver enkelt, med eller uten plastsverd: Make Sørlandet greit again.

Vi håper at du får det greit, og at vi får det greit.

Og har du ikke hatt det greit, og ikke vi heller, så er det i grunnen greit, det også.